Jo, det finnes faktisk visse grenser

Erik Stephansen skriver om bodøkvinnen Sumaya Jirde Ali.

Erik Stephansen skriver om bodøkvinnen Sumaya Jirde Ali.

Av

Høyesterett har kommet med en viktig melding til alle som oppholder seg på sosiale medier.

DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.(Nettavisen): Beskjeden er som følger:

Det finnes visse grenser. Selv om du bare sitter hjemme på kjøkkenbordet og skriver om noe som har provosert deg, så er det forskjell på å si sin «hjertens mening» og å være en bølle.

Bakgrunnen er at i går fikk en 71 år gammel bergenskvinne sin endelige dom i selveste Høyesterett:

Hun slipper å gå direkte i fengsel, men må betale en bot på 25.000 kroner for å ha sjikanert samfunnsdebattanten Sumaya Jirde Ali på Facebook.

Dommen i Høyesterett er viktig, både fordi den avklarer hva som kan rammes av straffelovens paragraf 185 om hatefulle ytringer, og hvor straffenivået skal ligge.

«Fandens svarte avkom reis tilbake til Somalia og bli der din korrupte kakerlakk», skrev bergenskvinnen på Facebook-gruppen «Vi som støtter Sylvi Listhaug» for litt over to år siden.

Kvinnens advokat forsøkte seg med at utsagnet var en «politisk ytring», og dermed beskyttet av ytringsfriheten. Det kom han ikke langt med. Straffenivået ble likevel redusert noe:

Mens lagmannsretten ville ha 14 dagers ubetinget fengsel, sier Høyesterett 24 dagers betinget, det vil si at hun slipper å sone om det ikke gjentar seg. Men hun må betale en bot på 25.000 kroner, som er en betydelig sum for henne.

Høyesterett behandlet samtidig en annen sak, der en mann på 52 sto tiltalt for å ha publisert følgende på Facebook-gruppen «Fedrelandet viktigst»:

«Det er vel bedre at vi fjerner disse avskyelige rottene fra jordens overflate selv tenker jeg!!» og «ja de forsvinner den dagen disse steppe bavianene reiser dit de hører hjemme!»

Han fikk 12.000 kroner i bot.

Årsaken til at den 71 år gamle bergenskvinnen fikk strengere dom, er at hennes kommentar retter seg personlig mot Sumaya Jirde Ali.

«Ytringen har uttrykkelig referanse til hennes hudfarge, og derved også til hennes etniske opprinnelse. Den alminnelige leser vil (...) klart oppfatte ytringen som en svært grov krenkelse, og som en betydelig nedvurdering av hennes menneskeverd. Bruken av begrepet «kakerlakk» kan gi assosiasjoner til skadedyr», heter det i dommen.

Det var forfatter og journalist Simon Flem Devold som en gang sa at det var en ren misforståelse at gamle folk var hyggelige. «De som var slemme som unge, blir bare enda slemmere som gamle», sa han.

Og her gjør Høyesterett etter min mening en viktig avgrensing: Det er forskjell på «sterke meninger» og ren mobbing. Folk som tror de sier sin «hjertens mening» kan i realiteten være rene bøller.

Høyesterett legger nemlig vekt på at 23 år gamle Jirde Ali faktisk trakk seg tilbake fra samfunnsdebatten etter flere tilfeller av hets i 2018. Lagmannsretten pekte på det som et demokratisk problem dersom hatefulle ytringer fører til at folk viker tilbake for å delta i det offentlige ordskiftet, og dette er Høyesterett enig i.

Og her er vi inne på et ekte dilemma:

I sommer publiserte 18 samfunnsdebattanter et opprop der de oppfordret Stortinget til å oppheve paragraf 185, fordi de mener at den såkalte rasismeparagrafen ikke hører hjemme i et liberalt demokrati.

Her kan du lese flere kommentarer av Erik Stephansen

Jeg er enig i at mye av det som rammes i paragraf 185, som trusler og oppfordringer til vold, ærekrenkelser og regelrett trakassering, også kan rammes av andre lovbestemmelser. Og jeg mener vi skal ha svært vide rammer for hva vi skal kunne kalle hverandre.

Vi skal både kunne provosere hverandre og fornærme hverandre og krenke hverandre i en opphetet debatt, uten at man av den grunn skal springe til retten og sutre.

Men akkurat dette er en mer langsiktig debatt. Når paragrafen først finnes, mener jeg at Høyesterett i denne saken setter ned foten på riktig sted. Å kalle noen for «fandens svarte avkom» er ingen politisk ytring. Det er heller ikke uttrykket «korrupt kakerlakk».

Og da kommer det andre viktige hensynet til ytringsfriheten sterkt inn:

Nemlig hensynet til alle som trekker seg tilbake, som ikke orker å være en del av det offentlige ordskiftet fordi de bare blir møtt med sjikane fra (gjerne eldre) grinebitere som tror de har rett til å kalle folk hva som helst fra kjøkkenbordet sitt.

Disse «tilbaketrekkerne» har rettssamfunnet også en plikt til å beskytte - ifølge selveste Grunnloven, som pålegger myndighetene å «legge forholdene til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale».

Les også Elin Ørjasæter: Dropp straffelovens paragraf om hatefulle ytringer

Også vi i mediene har plikt på oss til å forsøke å heie dem fram igjen, nettopp de stemmene som har gått og gjemt seg i frykt for de bøllete reaksjonene. Det er nemlig disse som ofte skaper et bredt og mangfoldig ordskifte.

Derfor ønsker jeg nå Sumaya Jirde Ali velkommen tilbake i offentligheten. Hun er en ung, frisk debattant, som jeg personlig har savnet, nettopp fordi hun har overraskende vinklinger og noen ganger irriterende synspunkter.

Så står vi selvsagt fritt til å være uenig med hennes så mye vi vil. Men hun har akkurat samme rett til å bli lyttet til som du og jeg.

Erik Stephansen er redaktør og kommentator i Nettavisen. Mediebakgrunn fra TV 2, Dagbladet og A-pressen, kommunikasjonsbakgrunn fra Burson-Marsteller. SKUP-diplom.

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken