Vår venn Arnfinn Wiksaas sitter i sene kveldsstunder å studerer Jesu slektstavle gjengitt i evangeliene Matteus og Lukas i Det nye testamente. Han deler med oss sitt syn på dette i innlegget «Ikke alt er god fisk» i AN. Kanskje vi kan hjelpe han litt på vei i hans studier? Apostelen Matteus regnes som forfatter av det første evangelium i Det nye testamente. Antagelig skrevet ca. 60-65 e. Kr. Både Markus og Lukas kaller ham Levi, mens ha selv foretrekker Matteus. Den metodiske oppbyggingen av stoffet tyder på at forfatteren er vant med å skrive.

Matteus begynner sitt evangelium med å referere Jesu slektstavle. Han skrev spesielt for jøder – selv om evangeliet har adresse til en hel verden – og det er derfor naturlig at han begynner med Abraham. Ikke som Lukas, som går tilbake til Adam. Luk. 3,23-31 er en oppstigende slektstavle, mens Matt. 1,1-17 er en nedstigende.

Det er flere særtrekk å merke seg. Et av dem er at i de tilfeller der de som befant seg i den lange rekken hadde brødre, var det vanligvis den yngste Kristus stammet fra. Slik var det med Abraham, Jakob og David. Med den vekt man la på den eldste sønnen i familien, taler dette sitt tydelige språk om Guds utvelgelse. Den går ofte på tvers av menneskelige forutsetninger og meninger.

Når det gjelder de eldste slektsleddene fra Abraham til David, følger Matteus og Lukas hverandre, men herfra og fram til Jesu fødsel skiller de lag. En gammel tradisjon går ut på at Matteus tar for seg Josefs slektstavle, som representerte den juridiske siden av saken, ettersom Josef etter loven var Jesu far. Ifølge samme tradisjon tar Lukas for seg den naturlige avstamningen fra Maria.

Ivar A. Markussen