Av alle lover, skrevne og uskrevne tror jeg Janteloven er verre enn de fleste andre lover, jeg tror vel egentlig ikke, men vet! I alle fall av alle lover som ikke er formelt vedtatt, men som allikevel står som hugget i fjell. Mer, mye mer brukt, eller misbrukt enn Moseloven, den loven som ble gitt til menneskene gjennom Moses, De ti bud.

Kjenner du mye på misunnelse overfor andre mennesker? Å ikke klare å unne venner og familie gode ting er vondt og grunnen til at vi føler det slik kan være mange. Å kjenne misunnelse handler ikke bare om å ønske seg andres egenskaper, ting eller eiendeler. Det kan like gjerne være en følelse av at andre er i en bedre situasjon enn en selv, og at man kjenner seg som en taper til sammenligning. Livet har lært meg å snu misunnelsen til raushet, og bli et friere menneske, det føles så godt!

Det er så stor forskjell på å unne eller misunne.

Jeg tror vi mennesker er i utgangspunktet flinke til å lete etter feil, alt for flinke. Jeg tenker også at i dag er det lite slingringsmonn i hvordan man skal leve livet sitt. Det er snevert, og jeg tenker at det nok er mange som ville hatt godt av å leve utenfor den boksen. Det er så tøft å tørre å være mye, mye og stå for det, og i det. Det gir en mye mer fargerik verden.

Jeg og kjæresten min kjøpt for litt siden et galleri, ja dere kjenner den storyen. Det vi har gjort, med hjerte og med glede er å prøve å bygge vår suksess på å prate varmt om de øvrige kollegaene, og aktørene. Vi vil være en av de, ikke den alene. Jeg tror på at letteste veien til å lykkes, er å involvere og fremsnakke andre. Når du snakker andre opp, får du mye mer tilbake, når du bygger opp andre mennesker får du venner for livet. Godhet skaper godhet, alltid!

De siste årene har jeg aldri hatt denne misunnelsen på andre, jeg har i alle fall jobbet for å unne, ikke misunne. Det de har det har de, og så har jeg mitt. Om noen tjener mer enn meg så flott for dem, jeg klarer meg med det jeg har og hvorfor skulle jeg misunne andre? Min lykke, ellers andres lykke skal være et fundament for en mer trivelig verden, og ikke mist et godt nærsamfunn.

Misunnelse handler mye om at vi har en tendens til å sammenligne oss med andre, og at vi devaluerer det vi selv oppnår. Det er nær sammenheng mellom misunnelsen, selvfølelsen og evnen til å være takknemlig.

Samme med hva andre har, hus, bil, koner, båt og fiskeutstyr til utrolig verdi. Jeg bryr meg svært lite, det affiserer ikke meg på en annen måte at det skal gi meg glede gjennom at det gir andre glede. Jeg jobber mye med at det å ikke være misunnelig på andre, eller at janteloven har vært spesielt sjenerende for mitt eget vedkommende, muligens fordi jeg aldri har tjent nok til å misunne noen.

Men jeg har tjent nok for MEG og det er hva som teller for meg, hva andre gjør og har og tjener, det bryr meg ikke og har aldri gjort det. Mesteparten av det vi mennesker omgir oss med er bare junk allikevel, skrot vi ikke har brukt for, eller kan bruke det til noe, så gidder jeg enten ikke å skaffe meg det, eller gir det bort til noen som vil ha det.

Det er lett å forstå at et rausere samfunn er et varmere samfunn. Det er et samfunn som har aksept for forskjeller, for å oppleve nederlag, for å be om hjelp, og å tilgi. Vi vet at åpenhet og aksept for sårbarhet og ufullkommenhet skaper økt nærhet mellom mennesker. På denne måten kan raushet være med på å styrke relasjoner, som igjen er en viktig faktor for god psykisk helse. Det er derfor mye sannhet i ordtaket: «Å gjøre andre godt, gjør deg selv godt».

Å sprenge misunnelsestabuet går gjennom å være åpen om sin egen sårbarhet og akseptere alle nyanser som vi mennesker har.

Jeg vil være mye, det håper jeg du kan tåle!