Kommentar Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.
Ytringsfrihet er i utgangspunktet et vakkert konsept. Innenfor gitte rammer - for eksempel at man ikke ytrer seg hatefullt, rasistisk eller diskriminerende - beskytter det retten vi har til å gi uttrykk for meningene våre.
Ubehagelige meninger
Vi snakker egentlig om demokratiets kjerneverdi. Uten ytringsfrihet har vi ikke et moderne samfunn. Som avis har Avisa Nordland et særskilt og eksplisitt ansvar for å beskytte ytringsfriheten. Meningsutveksling og debatt fører samfunnet videre. Det ansvaret blir bare viktigere når ytringene vi diskuterer blir ubehagelige.
Av og til går ytringene vi som samfunn står overfor på tvers av de fleste menneskers verdier. Slik er det når SIAN reiser rundt på turné i landet for å spre sitt islamfiendtlige budskap. Ytringene deres, som for eksempel brenning av koranen, er provoserende. Det er lett å forstå at det koker innvendig når man hører noe av det som blir sagt, og holdningene som frontes av SIAN-leder Lars Thorsen.
Julie (17) og flere hundre unge viste motstand mot SIAN: – De er rasistiske
Bråk og stygge episoder
I år har det vært eksempler på stygge episoder i forbindelse med SIAN-markeringer. I Sandefjord ble provokasjonen for stor. Motdemonstranter gikk til angrep. Politiet pågrep flere av dem.
De to kvinnene som er siktet etter at bilen til Thorsen ble påkjørt på E6 i juli, blir trolig tiltalt. Saken fikk naturlig nok massiv medieoppmerksomhet.
Slik lykkes SIAN med sin taktikk. Det skapes splittelse. Det blir lettere å selge inn oss mot dem for Thorsen & co.
Hvordan skal en avis møte SIANs inntog i vår by? Hvor går grensen for hvor stor oppmerksomhet en skal vie denne organisasjonen? Er det bedre å ignorere markeringen? Hvordan dekker vi eventuelle ytringer som måtte komme?
SIAN taler for folketom park – på motdemonstrasjonen kryr det av folk
Ungdommens løsning
Disse spørsmålene diskuterte vi i AN internt i forkant. Vi hadde egentlig ikke klare svar. Så kom det et initiativ fra Bodø ungdomsråd, Ung2024 og Mørkvedhallen klatresenter: En motdemonstrasjon. Ikke i sentrum, men på Mørkved. En motytring som symboliserer diametralt motsatte verdier.
Vi landet på å dekke begge markeringene, i et forsøk på å vise frem hvor Bodø-folkets oppslutning egentlig ligger. Da klokken bikket 15:00 lørdag formiddag var fasiten klar: Mens hundrevis flokket til Mørkved, var det nesten folketomt på Rådhusplassen. Ikke bråk. Ingen interesse, en gang. For Bodø by var SIANs budskap ikke bare uønsket. Det var irrelevant.
Vi snakker ofte om å møte ubehagelige ytringer med motytringer. I så måte er det vanskelig å tenke seg en mer kraftfull ytring.
Mens Lars Thorsen pakket sammen på en folketom rådhusplass, kunne 17-åringen Julie Bergheim konstatere at arrangementet på Mørkved ble en stor suksess, i et intervju med AN. Ungdommen vår viste oss veien.
Jeg har aldri møtt deg, Julie. Men du gjorde meg og hele Bodø stolt.
