Gå til sidens hovedinnhold

Jeg gruer meg til å bli gammel i Bodø kommune

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Gjennom de siste fire årene har jeg opplevd eldrepolitikken i Bodø på kroppen. Først gjennom kampen for å få sykehjemsplass til min mor. Deretter oppleve min kones og hennes søskens kamp for å få plass til sine foreldre.

Som pårørende i Bodø blir man møtt av en byråkratisk vegg som man trenger en fulltids jobb for å trenge igjennom. Problemet er bare at ingen har den jobben. Dermed må man bruke av sin arbeidsgivers tid for å slåss mot dette «trollet». Min kone måtte bruke 26 timer av arbeidstiden i desember på sine foreldre. Disse ble brukt på å diskutere med tildelingskontoret. Men også på å transportere foreldrene til og fra forskjellige legetimer og sykehus. Er det ikke slik at når kommunen sier, nå er det de som har ansvaret, at de også skal ta seg av dette?

Bodø kommune sier at målet med eldre omsorgen er at man skal kunne bo hjemme så lenge som mulig. Med hjelp av hjemmetjenesten og velferdsteknologi skal man støtte de eldre, slik at de skal ha et godt liv. Personlig synes jeg dette høres bra ut. Men det fungerer godt, bare for dem som er såpass oppegående at de kan stelle seg selv, sånn noenlunde.

Utfordringen kommer når aldersbestemte sykdommer som demens, Alzheimer med mer blir gjeldende. Det utløser en del mer hjelp, som personlig hygiene, husvask, handling og laging av mat med mer. Min og min søsters erfaring med dette, er ikke positivt. Vi måtte inn og ta mye forefallende arbeid, for det var ikke en del av tjenesten. Heller ikke se til at maten i kjøleskapet var spiselig. Hjemmetjenesten sa rett ut at de ikke hadde tid til slike ting.

Tid var et stadig et tema som vi opplevde som en utfordring for hjemmetjenesten.

Slik situasjonen utviklet seg hos min mor, mente vi at den ikke var verdig. Men likevel sto de på sitt og mente hun var for frisk til å komme på sykehjem. Her levde hun i et hus hun ikke greide å ta vare på. Hun var alene uten noen å snakke med med unntak når vi var på besøk. Hjemmetjenesten, kom innom med medisin, men de hadde ikke tid til å sette seg ned en gang. Hun hålt på å lage brann i huset. Det rådet vi fikk, var å ta fra henne fyrtøy. Hun var fortsatt for frisk for sykehjem. Det var først når vi oppdaget at hun var ute å gikk om natten, at vi begynte å få reaksjon fra tildelingskontoret.

Personlig mener jeg at alle «barn» ønsker sine foreldre det beste. At de skal ha en god alderdom i eget hus. som regel oppdager man for sent at mor eller far trenger proff hjelp. Det er da man tar kontakt med Tildelingskontoret. Da skal disse på hjemmebesøk for å se hvordan det står til. Det som de opplever, er som regel oppegående eldre som forteller hvor fint de har det. Det samme eldre menneske går til sengs etter besøket, for vedkommende er utslitt etter og har forsøkt å holde en «normal» maske. Når pårørende prøver å forklare hvordan det virkelig er, for man følelsen av at saksbehandleren tar det som løgn, for det var ikke det som ble erfart på hjemmebesøk.

Jeg og min søster slåss i fire år for å få plass til vår mor. Min kone og hennes søsken har nesten samme erfaring. Deres utfordring var at de hadde to å slåss for. Begge, etter min mening, trengte plass på sykehjem. Nå på nyåret fikk de endelig plass. Den ene for fire uker siden og den andre denne uken. Det som skremte meg mest var at den som trengte plass mest ble sittende hjemme.

Nå tror jeg ikke Bodø kommune gjør dette med vilje. Jeg føler oppriktig med saksbehandlerne på tildelingskontoret, som må sitte å ta de tunge avgjørelsene på hvem som skal få plass og hvem som ikke skal få plass. Jeg er bra sikker på at hadde de hatt plass, så hadde situasjonen ikke vært som den er. Det har tidligere kommet fram i media om hvor mange som sto på venteliste og hvor mange søknader som ennå ikke var behandlet. Tallene skremte meg. Det er ikke slik det skal være. Alle prater om den beryktede eldrebølgen, men det er INGEN som klargjør for den. I Bodø har de vært slik at når de har bygget et nytt sykehjem, så har de lagt ned et gammelt. Dermed har i vi stadig ikke nok plasser til de som trenger det.

Nå mener jeg nok er nok. Kan ikke Bodø kommune ta vare på sine eldre, er det på tide at private aktører kommer på banen og demmer opp mot eldrebølgen, som allerede er over oss.

Til avslutning vil jeg takke englene i hjemmetjenesten, for til tross for dårlig tid, gjør det dere kan for våre foreldre. Som står i det når vi som pårørende er frustrert og blåser ut av oss. Dere får mye som ikke burde gå deres vei. Jeg håper dere får bedre tid til å gjøre den jobben dere virkelig ønsker å gjøre.

Kommentarer til denne saken