I et debattinnlegg i Avisa Nordland, publisert 13. april, mener Are Markku Tjikkom at Sametinget bestikker elever i videregående opplæring som har samisk i fagkretsen sin (lenke nede på siden). Bestikkelsene Are Markku viser til, er et språkstipend jeg som elev i videregående skole kan søke om å få. Stipendets størrelse er avhengig av om man har samisk som første, -andre- eller tredjespråk.

Jeg er av en helt annen oppfatning enn Are Markku, men før jeg sier noe mer om språkmotiverende tiltak, og hvorfor jeg mener et mangfold av tiltak er viktige, vil jeg avklare et viktig prinsipp som bør ligge til grunn. De samiske språkene står på Unesco´s liste over truede språk, lulesamisk som et sterkt truet språk. Når et språk er i ferd med å dø ut er det nødvendig å sette inn tiltak. Her er jeg og Are Markku enige.

Som Are Markku, er jeg elev ved Knut Hamsun videregående skole. Jeg har hatt lulesamisk som andrespråk gjennom hele skoleløpet, og det har jeg valgt å fortsette med også i videregående opplæring. Det var ikke et vanskelig valg å ta, selv om jeg visste at det kom til å bli utfordrende. Noen har vunnet i lotteriet, og fått lov til å vokse opp med samisk som morsmål. Et stort flertall har ikke vært like heldige. Lulesamisk er mitt andrespråk. Jeg har hatt opplæring i samisk gjennom hele skoleløpet, men jeg har ikke hatt en hjemmesituasjon der jeg har blitt badet i språket. Årsaken til det bør man kjenne til dersom man har grunnleggende historiekunnskap. Alle som har innblikk i den lulesamiske språksituasjonen vet at det omtrent ikke finnes lærebøker på lulesamisk. God skjønnlitteratur er også en mangelvare. Å få språket gratis gjennom digitale kanaler som YouTube, sosiale media og spill, rangerer heller ikke i lista over gode måter å tilegne seg språket på. Det finnes nemlig nesten ikke slike kanaler. Til tross for manglende læremidler, og læremidler som har gått ut på dato for minst tjue år siden, valgte jeg å fortsette med samisk i opplæringa i videregående skole, selv om jeg viste at situasjonen ikke var noe bedre der enn i grunnskolen. Det gjorde jeg ikke først og fremst fordi jeg får utbetalt 6000 kroner i året i språkstipend, selv om det også er en motivasjonsfaktor. Jeg valgte det fordi det å være samiskspråklig gir meg tilhørighet til det samiske samfunnet. Det er nemlig veldig viktig for meg. Det er også viktig for meg å kunne kommunisere med min áddja (morfar) på hans morsmål. Når han blir eldre finnes det en reell mulighet for at han kan komme til å glemme andrespråket norsk. Da vil jeg være i stand til å kommunisere med han, og forhåpentligvis vil også helsepersonell kunne gjøre det samme.

Jeg er én av mange som ikke har staket ut framtiden min. Jeg er ikke sikker på hva jeg vil jobbe med i framtida, men jeg er sikker på at det vil være nyttig for meg å beherske samisk. Det er stort behov for samiskspråklig arbeidskraft både i helsevesenet og innenfor utdanningssektoren. Jeg vil derfor påstå at min motivasjon for å lære samisk har flere årsaker enn et stipend på 6000 kroner. Motivasjonen er faktisk så god at jeg aksepterer å få et lavere karaktersnitt totalt fordi jeg har valgt å ha samisk i fagkretsen. Jeg tror nemlig at karaktersnittet mitt hadde vært høyere med et annet språkvalg.

Are Markku etterlyser likeverdig behandling, og framstiller det som om det er unikt å få språkstipend for å velge samisk. Slik er det ikke. Det er faktisk ganske vanlig å bruke økonomiske tiltak for å motivere elever og studenter til å bli aktive språkbrukere. Nynorsk avissenter tilbyr for eksempel praktikantlønn i seks måneder dersom man ønsker å bli nynorskspråklig journalist, fullfinansiert av Kulturdepartementet. Slik kan vi vel si at departementet driver med bestikkelser. Ifølge logikken til Are Markku må jo også dette være dypt urettferdig. Blogger Kristine Ullaland fikk 50 000 kroner i stipend fra Noregs Mållag for å blogge om en grønnere hverdag på nynorsk. Dypt urettferdig, dette også. Elever med tysk eller fransk i fagkretsen kan få et stipend på 5000 kroner for å gjennomføre et studieopphold i Frankrike eller Tyskland. Disse elvene bestikkes av Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning. Dette er bare noen av mange eksempler på språkmotiverende tiltak som retter seg mot elever og studenter. Jeg har derfor problemer med å forstå hvorfor vi som velger å ha samisk i fagkretsen ikke skal kunne ta imot språkstipendet med god samvittighet.

Det er for øvrig fullt mulig for hvem som helst å lære seg samisk. Et språkstipend er ikke forbeholdt etniske samer. Dersom flere velger å lære samisk, og motivasjonen er et språkstipend på 3000 eller 6000 kroner i året, 10 000 for den lille prosenten av oss som er så heldige å ha samisk som førstespråk, så gjør det meg glad. Ja til flere språkmotiverende tiltak!

En drømmesituasjon vil være at det finnes et mangfold av samiskspråklige læremidler og samiskspråklige tilbud. At jeg gjennom utdanning, det offentlige rom, sosiale media og spill blir badet i språket, og slik lettere kan tilegne meg det, slik jeg har tilegnet meg det engelske språket. Kanskje Sametinget burde lokke med flere økonomiske tiltak, rettet mot ungdommer. Hva med å gi stipend for blogging, slik Noregs Mållag gjør? Jeg har ikke alle løsninger, men jeg er enig med Are Markku i at det trengs flere språkmotiverende tiltak rettet mot oss som er ungdommer. Gjerne tiltak som kan motivere oss som må jobbe ekstra mye for å tilegne oss språket. Det er vi som er de framtidige språkbærerne. Det er vi som er framtida.

Les også

Nei, takk! Jeg vil ikke bestikkes av Sametinget

Les også

Et skjørt tilbud til samiske elever på videregående