Kanskje kunne det være Irma Birkenes Hunstad (1917-2017) som var en av inspirasjonskildene til denne kjære visa, komponert og sunget inn av familien Bremnes på 1980-tallet?

I boka «Hus og folk i gamle Bodø» (fra 1984), finner vi en fortegnelse over alle huseiere/hus i «gamle Bodø», både de hus som overlevde bombingen i 1940, men også de som var gjenoppbygget på dette tidspunkt. Sammen med søsteren Olaug, utførte Irma en slags privat folketelling, knyttet til det enkelte hus og huseierne i Bodø. Boka gir også en levende skildring av folkelivet i hjembyen hennes.

Irma er født og oppvokst i Bodø, nærmere bestemt i Rensåsgata 35, som er et av de få husene som sto igjen etter bombingen av Bodø, 27 mai 1940. Sjøl var hun 23 år den gang, og hun ble et levende vitne til at størsteparten av bebyggelsen ble slukt i flammehavet. I hjemgården, som ble satt opp i 1917-18. vokste hun opp i en søskenflokk på fem. Huset tilhører et kvartal som slapp unna brannen og som pr. i dag er fredet, etter strengeste vernebestemmelser.

Stolt som hun var av byen sin, følte hun hele voksenlivet at hun ville gjøre noe godt for hjembyen. Da gjenoppbyggingen startet, gikk hun løs på sitt prosjekt: et møysommelig arbeid med å «gjenkalle» den krigsherjede byen, på sin måte. Ettersom store deler av fotoarkivene til fotografene Helgesen og Engen var ødelagt i brannen, startet hun jakten på innsamling av private fotos og filmnegativer av bygninger som ble ofre for bombingen. Videre fikk hun tak i gamle billedrammer, og ved hjelp fra fotohuset Johnson & Sotberg ble bildene forstørret og rammet inn. Noen av bildene inspirerte også unge kunstmalere til å gjenskape dem i malerier i årene som fulgte.

Irma levde og åndet for gamle Bodø og viste et stort engasjement for å få byens politikere og administrasjon til å gjenreise minnet fra førkrigsbebyggelsen, slik at byens historie ikke gikk i glemmeboken. Nærmere 150 bilder har underveis vært utlånt til mange av byens alders- og sykehjem, men befinner seg i dag på Tusenhjemmet og i private arkiv. Drømmen var å forære dem til Bodø kommune når de kunne finne plass til dem i et fast «Bodø-Galleri», tilgjengelig for folk flest.

Irma var sterkt interessert i design og arkitektur. Sjøl sa hun at hadde hun kunnet velge utdanning, hadde hun satset på å bli interiørarkitekt. Slik gikk det ikke. I stedet ble det nærmere 30 år som «klippe» i Norges Bank i Bodø. Skjønt musikken sto også hennes hjerte nær. Hun var en habil pianist og trakterte pianoet mesterlig. Hennes store musikkforbilde var pianisten Arthur Rubinstein. Ofte ble det arrangert musikk-kvelder for venner og naboer i Birkenes-huset. Også de siste leveårene, da hun bodde i leilighet på Tusenhjemmet, fikk beboerne glede av musikken hennes.

For oss som vokste opp som nærmeste nabo med Irma, kjente vi henne som en fargerik, varm og omsorgsfull kvinne. Hun sto klar til å hjelpe der hvor det trengtes, uten at hun «slo på stortromma». Som «gammel» Bodøværing, visste hun hvor omsorg og hjelp skulle settes inn. Hun inviterte også enslige å delta på i julefeiring og på middag i helgene sammen med familien.

Hos Irma var vi nabounger var alltid velkomne. Der fikk vi ta hele huset i bruk, fra kjeller til loft. I kjelleren fantes tre store pianokasser som vi fikk innrede til lekestue. På loftet boltret vi oss i utkledningsklær. I finstua, som liknet mest på en antikvitetsbutikk, kunne vi leke «fine fruer» og holde te-selskap med små mokkakopper. I hagen kunne vi leke sirkus, balansere på gjerder og utforske verden ved å klatre i de gamle morelltrærne. På lørdager, når Irma stekte fleskepannekaker, ble det gjerne en smaksprøve, og før lørdagsbarnetimen fikk vi ofte ta kjøkkenet i bruk for å koke knekk. Vi minnes også at hun var særdeles opptatt av helse og sunnhet. Alkohol var nærmest bannlyst, og en halvtimes styrketrening, med strekk- og bøy-øvelser ble utført daglig.

Vi i Hederskvinner Bodø mener at tiden er inne til å få på plass «Galleri Bodø», til glede for byens befolkning og for etterslekten. Vi trenger alle en påminnelse om byens spesielle historie. Mens vi venter, og vi bør ikke vente for lenge, anbefaler vi at Irma får sin hedersbenk i Solparken, ikke langt fra hennes fødested.

Hederskvinner Bodø

Høsten 2021 kom organisasjonen «Hederskvinner Nordland» på plass, med overordnet målsetting på å hedre kvinner, som, på ulike vis, har gjort en betydelig innsats i kommunen sin eller i fylket vårt.

Fra Bodø lokallag er det pr i dag, valgt ut 12 kvinner som gode eksempler. Disse kan, til sammen, være til inspirasjon både for oss og for den oppvoksende slekt. Kvinnene er plassert på «rosetter», som nå står utstilt i foajéen i Stormen konserthus. Her kan man stikke innom og studere dem, én for én, i en kortversjon. I de kommende ukene vil Avisa Nordland gi en utdypende presentasjon av hver enkelt.

Noen av kvinnene har vært omtalt tidligere, men saker har lett for å gå i glemmeboka hvis man ikke gjentar dem.

Tidligere presentasjoner:

Les også

Foregangskvinnen Hildur Rørdam

Les også

Hederskvinnen Sigrid Bugge

Les også

Hederskvinnen Sofie Jakhelln: Kulturlivet er henne stor takk skyldig

Les også

Som en duft fra den store verden kom Doris Løkke til Bodø

Les også

– De trodde jeg var en maskot

Les også

En dansende nonne og pioner

Les også

Irma levde og åndet for gamle Bodø

Les også

Den kvinnelige fotografen

Les også

6000 barn – hva betyr det?