9. mars 2023 har AN en sak der Sulitjelma Pensjonistforening berettiget kritiserer at IRIS vinterstid ikke lenger henter søppel fra avkjørsel mot offentlig vei til mange fastboende, men at de må trille søppeldunk fram til lagerskur som IRIS har fått satt opp.

Administrerende direktør for det interkommunale renovasjonsforetaket IRIS, Bjørn O Moen, begrunnet dette offentlige maktovergrepet, som IRIS kun kan utøve på grunn av sin ufortjente monopolposisjon, med bakgrunn i Vegtrafikkloven, Renovasjonsforskriften og Iris Salten IKS sine løpende risikovurderinger.

Direktøren er så stolt av seg selv at han skryter av at dette maktovergrepet utøves også i andre områder av Salten.

I motsetning til IRIS så er det helt utenkelig for enhver privat næringslivsaktør å bruke en slik begrunnelse for å unnlate å levere en tilfredsstillende tjeneste som fastboende er pålagt å betale for gjennom pålagt kommunalt renovasjonsgebyr.

AN svikter dessverre sin oppgave som den fjerde statsmakt ved at IRIS-direktøren ikke blir konfrontert med fakta om husholdningsavfall i Norge. AN burde ha pålagt «direktøren» å legge fram utdrag av paragrafer fra lov og forskrifter som bekrefter at IRIS, som et offentlig renovasjonsforetak, har lovlig hjemmel til å pålegge en slik ordning ovenfor innbyggerne.

De fastboende er selvfølgelig ikke ansvarlig for at det offentlige kommunale veinettet ikke tilfredsstiller krav som IRIS selv har satt, og det blir hinsides all fornuft når IRIS bruker TEC-10 som begrunnelse, når det aller meste av veinettet ble fundamentert lenge før TEC-normen ble tatt i bruk.

Forurensningsloven § 30 pålegger norske kommuner å samle inn husholdningsavfall fra private husholdninger, samt sorteringsordninger for dette avfallet. Pålegget forutsetter en samlet vurdering av nødvendig offentlig kostnad i forhold til de miljøfordeler som oppnås.

Kommunene oppfordres til å avgjøre om kommunal innsamling kun skal gjelde for tettbygde strøk, om visse slag husholdningsavfall skal holdes utenfor innsamlingen, og om visse slag avfall skal sorteres (normalt restavfall, matavfall, papir/plast, og glass/metall).

I forurensningslovens lovtekst, og i OTP nr. 11 for perioden 1979-1980, bl.a. sidene 138-139, kommer det tydelig fram at kommunene skal samle inn dette avfallet fra eiendommene til de fastboende innbyggere, dvs. fra avkjørselen til den fastboende mot offentlig vei.

Det finnes ikke noe i forurensningslov eller OTP som tilsier at innbyggerne er pliktig til selv å bringe en søppelboks med sortert husholdningsavfall fra egen avkjørsel og fram til en valgt oppsamlingsplass.

Tvert imot poengterer OTP at innsamlingen i enkelte kommuner vil bli unødig kostnadskrevende i forhold til hva en oppnår av miljøfordeler når innsamling av avfall igangsettes i grisgrendte strøk der kommunens veistandard oftest er lav med komplisert tilgjengelighet.

Minstekravet skal være innsamling av husholdningsavfall fra tettbygde strøk, og for tettbygde hytteområder når dette anses logisk, og kommunen bør unnta eiendommer som ikke ligger i tettbebyggelse og som er vanskelig tilgjengelig for innsamling.

Kommunen kan ikke kreve inn renovasjonsavgift dersom innsamlingen ikke skjer fra eiendommens avkjørsel.

Ved renovasjonsforskrift i Salten, Beiarn, Bodø, Fauske, Gildeskål, Hamarøy, Meløy, Saltdal, Steigen og Sørfold kommuner, Nordland overfører de 9 medlemskommunene kun deler av forurensingslovens pålegg til det interkommunale renovasjonsforetaket IRIS.

§ 5 i denne renovasjonsforskriften lyder:

§ 5. Unntak
Iris Salten kan unnta visse eiendommer fra forskriften på grunn av vanskelige atkomstforhold slik som lange avstander, ingen båtforbindelse og lignende.

Videre kan Iris Salten:
• Unnta bestemte områder fra forskriften.
• Gi særskilte regler for bestemte områder, fritidsbebyggelse og for abonnenter i grupper eller enkeltvis.
• Unnta bestemte avfallsfraksjoner i husholdningsavfallet fra forskriften eller fastsette særskilte regler for håndtering av slike stoffer.

Medlemskommunene har følgelig gitt IRIS mulighet til å bruke sunn fornuft og logikk ovenfor kommunens innbyggere, men IRIS velger heller å misbruke den tildelte «makten» ved å pålegge innbyggerne noe IRIS/kommunene ikke har hjemmel til iht. forurensningsloven.

Vil nå IRIS-direktøren, samt det interkommunale klageorganet i Salten, offentliggjøre de relevante paragrafer i OTP, lov og forskrifter, og med en utfyllende begrunnelse for at IRIS har hjemmel til å utøve dette offentlige maktovergrepet? Innbyggerne/skattebetalerne i Salten-området har faktisk krav på en slik framleggelse siden det er de som reelt sett betaler lønnen både til direktøren og det interkommunale klageorganet.

Og hvor har Statsforvalteren gjemt seg, som skal påse at kommunene ikke utøver urett ovenfor egen befolkning?