Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
I AN 15. april 2023 påpeker «pensjonist i Salten» det offentlige maktmisbruket som IRIS bevisst utøver ovenfor fastboende i grissgrendte områder av Salten, ved at IRIS pålegger at de må trille søppelbokser fra sin egen avkjørsel mot offentlig vei og fram til lagerskur som IRIS har opprettet.
Det påpekes selvfølgelig også at det vil være et krav og betimelig at IRIS, sammen med det interkommunale klageorganet i Salten, legger fram teksten fra relevante paragrafer i OTP, forurensningslov og tilhørende forskrifter, sammen med nødvendig utfyllende begrunnelse, som beviser at IRIS har hjemmel til å utøve dette offentlige overgrepet.
Men IRIS og det interkommunale klageorganet i Salten gjør ikke dette fordi de vet at slik hjemmel finnes ikke. De sitter bare stille i båten og håper overgrepssaken dør av seg selv.
I vårt tilfelle måtte vi melde flytting fra Gildeskål og tilbake til Bodø fordi IRIS påla oss at vi måtte trille våre søppelbokser fra vår egen avkjørsel mot offentlig bygdevei og 500 meter helt fram til den oppstillingsplassen som IRIS påla oss å bruke, totalt 1 kilometer. Dette skulle vi, som fastboende i Nord-Norge, gjøre i all slags vær og til alle årstider.
Begrunnelsen for pålegget var at bygdeveien ikke holdt den standarden som IRIS og de 9 medlemskommunene selv hadde fastsatt, og underforstått var en nødvendig oppgradering av bygdeveien slik at den innfridde deres eget veikrav kun vårt ansvar.
Hva skal en si til en slik virkelighetsforståelse som utvises av offentlige instanser i en slik sak? Et barn på 5 år forstår at dette er galskap, men det offentlige manglet et slikt intellekts-nivå.
Og som om ikke dette overgrepet ovenfor befolkningen var nok, så fremstår adm. direktør Bjørn Ove Moum som en stolt hane når han i bl.a. AN av 29. april 2023 kunngjør offentlig at nå skal også hytteeiere i Salten påtvinges offentlig renovasjon, uten igjen å konkretisere et skille mellom tettbygde hyttefelt og en spredt og grissgrendt hyttebebyggelse.
Og, dersom det hersker tvil om dette, så er det kommunene Beiarn, Bodø, Fauske, Gildeskål, Hamarøy, Meløy, Saltdal, Steigen og Sørfold, som gjennom det interkommunale renovasjonsforetaket IRIS, står ansvarlig for å etterkomme forurensningslovens pålegg for innsamling av husholdningsavfall, samtidig som de står ansvarlig dersom de foretar seg noe som det ikke finnes hjemmel for å gjøre ut fra forurensningslovens lovtekst og intensjon.
Så hvor godt sover da ansvarlige politikere i disse kommunene om natten, når de ikke kan motbevise fakta om at de utøver urett ovenfor for den befolkningen som de gjennom lovlige valg skal representere? Betyr dette noe som helst for dem i det hele tatt, eller er det kun egen politisk karriere som er deres hovedfokus?
Og hvordan er det med de ansvarlige administrative lederne i de samme kommunene, som bl.a. har ansvar for å gi råd til disse politikere for at kommunene skal unngå at maktmisbruk forekommer? Er det ingen av disse som tar ansvar for dette offentlige overgrepet?
Det foreligger ingen risiko for liv eller helse dersom kommunene ikke kan gjennomføre en innsamling av husholdningsavfall fra eiendommer som ligger noe utenfor tettbebyggelse. Det er de 5 største elvene i Østen som i hovedsak forurenser verdenshavene, og ikke Norge. Dersom noen har ambisjoner om å redusere forurensningene i verden så må den jobben først og fremst starte opp i Østen og ikke i Norge.
Det foreligger heller ingen risiko for klimapåvirkning dersom det foregår kompostering av matavfall og brenning av brennbart søppel på eiendommer som ligger noe utenfor tettbebyggelsen i Norge. Maksimalt 4%, trolig svært mye mindre, av CO2-nivået i atmosfæren kan betegnes som menneskeskapt, og Kina står i dag for ca 30% av det totale menneskeskapte CO2-utslippet i verden, og vil gjøre det i svært mange år fremover etter avtale med FN. Norge er knapt nevnt. Dersom noen har ambisjoner om å gjøre noe med menneskeskapt CO2-utslipp så er det følgelig i Kina at den jobben i hovedsak må gjøres, og ikke i Norge.
Nå må forstandige politikere og administrative ledere i disse 9 kommunene ta det offentlige ansvaret som IRIS unnlater å ta, og legge fram bevis og begrunnelse for at det foreligger lovhjemmel til å pålegge befolkningen å trille søppelbokser fra deres egen avkjørsel mot offentlig vei og frem til et pålagt innsamlingsområde, med begrunnelse at offentlig vei ikke holder god nok standard til at kommunen kan foreta innsamlingen fra relevant avkjørsel.
Dersom offentlig veistandard ikke holder mål, så skal selvfølgelig ikke dette gå ut over den enkelte som bor eller har hytte i det aktuelle området. Tenk at det finnes personer i Norge i dag som ikke forstår dette enkle resonnement?
Og dersom politikere og administrative ledere ikke er i stand til å frembringe slike bevis, så bør Statsforvalteren omsider våkne opp og ta tak i saken, en sak som nå er overmoden.