De ansatte i Bodøskolen gir jernet, og klager kanskje litt for lite. Nå melder imidlertid de tillitsvalgte fra om at taket nærmer seg for hva skolene kan håndtere av innsparingskrav. Til tross for dette inneholder rådmannens forslag til budsjett for 2021 betydelige kutt i oppvekst- og kulturavdelingen. Et samlet pedagogisk fagmiljø advarer nå sterkt mot konsekvensene. Både rådmannen og politiske representanter tåkelegger bekymringene, og hevder Bodøskolen både kan og må klare seg med færre stillinger. Tida er overmoden for klar tale og gode vedtak fra bystyret.

Jeg kjenner kampen mot reduksjon i personell godt igjen fra mitt arbeid for helsevesenet. Vi har i årevis kjempet nytteløst mot kutt. Når man jobber med å yte tjenester til mennesker, bør man alltid ha god nok bemanning til å kunne håndtere det uventede. For arbeidsgivere og beslutningstakere innebar våren 2020 bratt læringskurve. Det er nå klart for alle at det var en lite bærekraftig løsning å spare seg til fant på personell og utstyr. Hva må til for at vi skal stanse denne feilslåtte strategien i skolen?

Svaret på kritiske spørsmål om kuttforslagene er nærmest automatisert: «men skolen er jo bra, og vi satser stort på sektoren». Ja, det er mye som er bra. De ansatte i Bodøskolen serverer gode faglige og sosiale resultat år etter år. Men det er ikke alle investeringer innen skolen som kan beskrives som satsing. Vi bygger for eksempel ikke nye skoler fordi vi satser ekstra. Vi gjør det fordi vi må. Til og med lærere skal slippe å få takplater i hodet på jobb, eller måtte jobbe i klasserom med enten 16 eller 29 grader.

Rådmannen beroliger videre: «Kuttet på 23 mill. kr gjelder personale generelt. Ikke bare lærere. Det kan være assistenter, miljøarbeidere og andre i tillegg til lærere.» Problemet er bare at mens folkene forsvinner, gjelder ikke det samme for oppgavene de har ansvar for. De som er igjen må skvise inn mer arbeid, som de kanskje heller ikke har riktig kompetanse til å ivareta. Da hjelper det dessverre ikke med «mestringsfokuserte nærværssamtaler». Høyt sykefravær, økte kostnader og rekrutteringsutfordringer er en forventet følge.

KOSTRA-tall gir en mulighet til å sammenligne oss med lignende kommuner, men fanger ikke opp alle variasjoner. Likevel: klart vi sikkert kan lære av andre! Da vil det være glupt å ha mange nok ansatte, slik at noen av dem har kapasitet til å reise ut og hente inspirasjon. Ikke kom trekkende med at de er «mer effektive» i Kristiansand når dyktige fagfolk ber om nåde i Bodø!

Til bystyret: Hvert eneste kutt innebærer tapt kompetanse, færre stillinger og økt press på dem som blir igjen. Det vil selvsagt gi følger både for elevenes tilbud, arbeidsforholdene til de ansatte og potensialet for rekruttering av lærere i framtiden. Hardest rammer kuttforslagene de elevene som allerede har nok utfordringer. Det syns jeg elever, foreldre og ansatte fortjener at dere er ærlige om.

Jeg ber dere om å investere videre i skolen ved å beholde alle stillinger. Dersom dere likevel ikke klarer å stanse alle kuttene, må dere ikke forsøke å sminke sårene. Det føles kanskje bedre med det samme, men på sikt blir det bare styggere arr.