Gå til sidens hovedinnhold

Internasjonal handel gir flere norske arbeidsplasser og frihet til flere

Artikkelen er over 1 år gammel

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Internasjonal handel gir flere arbeidsplasser, økonomisk vekst og frihet til flere mennesker. I fjor var eksportverdien fra Nordland på drøyt 30 milliarder kroner. I gullfylket Nordland bør vi være ekstra opptatt av samarbeid med EU, av vern om EØS-avtalen og av å bekjempe myten om at globalisering truer norske arbeidsplasser.

Vi bør frykte den økende proteksjonismen

Som sosialliberalere grøsser vi når vi ser proteksjonismen øke i flere land. Vi har regjeringer i Brasil, Italia, Ungarn og Polen, som alle forfekter nasjonalistiske «verdier» som en av deres kjernesaker. Trumps valgseier og Brexit i Storbritannia i 2016 reflekterer en bølge av misnøye med økonomisk stagnasjon for enkelte grupper i samfunnet. I den forrige amerikanske valgkampen var Bernie Sanders og Donald Trump enige om én eneste ting – de var kritiske til internasjonal handel og mener det er en trussel mot landets arbeidsplasser.

Økt proteksjonisme og troen på at det sikrer arbeidsplasser nasjonalt er ikke unikt for landene nevnt over. Sentrale politikere i Rødt, FrP og Senterpartiet har omfavnet nasjonalistiske løsninger samtidig som de har uttrykt misnøye med globaliseringen.

Det finnes ingen bevis for at en mer restriktiv holdning til internasjonal handel fører til flere arbeidsplasser. Tvert imot er det gang på gang bevist at økt internasjonal handel gir flere jobber og frihet for flere. Land som handler mer med hverandre har dessuten større økonomisk vekst.

Som et sosialliberalt parti er Venstre opptatt av at kapitalismen og globaliseringen må styres, ikke nedkjempes. Hvis vi skal fortsette å ha bred oppslutning om betydningen av en åpen økonomi, må alle få sin del av kaka. Utfordringene med økende ulikhet og et endret arbeidsliv må løses nasjonalt, med et sterkt organisert arbeidsliv, sterke sivilsamfunn og en offensiv satsning mot arbeidslivskriminalitet og sosial dumping.

Trepartssamarbeidet gjør at Norge hevder seg i den internasjonale konkurransen

På tross av høyt kostnadsnivå hevder norsk næringsliv seg i den internasjonale konkurransen. Årsaken er blant annet at norske arbeidstakere er omstillingsdyktige og holder et høyt produktivitetsnivå, mye takket være trepartssamarbeidet. Trepartssamarbeidet har sikret et unikt tillitsforhold mellom arbeidstaker og arbeidsgiver, høy grad av medbestemmelse, og arbeidstakerne får sin del av verdiskapningen gjennom gode lønninger.

Som et lite land er Norge ekstra avhengig av handel. Vi har relativt få komparative fortrinn. Vår økonomi er avhengig av eksport til utlandet, ikke minst i Nordland. Vår felles velferd avhenger av at vi importerer varene vi trenger, og eksporterer varene vi er best til å produsere. Alle taper på lukkede grenser og proteksjonisme, og særlig oss i lille Norge.

EU og EØS-avtalen er enormt viktig for norske arbeidsplasser

EU og EØS-avtalen er enormt viktig for norske arbeidsplasser. Om lag 25 prosent av de ansatte i det norske næringslivet arbeider i en eksportbedrift. Om lag 75 prosent av norske varer og tjenester eksporteres til EU. EU er et av de fremste eksemplene på at internasjonal handel og samarbeid bidrar til stabilitet, økonomisk vekst og sikre arbeidsplasser. Norge har hatt en formidabel økonomisk vekst og sysselsettingsvekst etter at vi ble med i EØS-samarbeidet. Vi har også hatt en kraftig vekst i reallønningene.

Det er vanskelig å se for seg den samme veksten i norsk økonomi uten arbeidsinnvandringen som er kommet gjennom EØS. EØS gir forutsigbare rammer for integrasjon, konkurranse og mobilitet. Vår deltakelse i et felleseuropeisk marked gir oss økt kunnskap og mer innovasjon. Når Norge skal gjennom den grønne omstillingen er internasjonal handel og et sterkt forhold til EU ekstra viktig. Det gjør oss bedre rustet til å videreføre velferdsstaten vår.

Å trekke seg fra samarbeid som EØS og andre handelspartnere, og heller forhandle «bedre» bilaterale avtaler, slik Senterpartiet, Rødt og enkelte stemmer i FrP foreslår, er en dårlig idé. Det gir oss færre venner og svakere allierte. Det kan gjøre vår felles kamp mot klimaendringene vanskeligere, og det gir heller ikke flere arbeidsplasser. Det har vi rett og slett ikke råd til – verken i gullfylket Nordland, som nasjon eller som del av et globalt fellesskap.

Kommentarer til denne saken