Fødselsoverskuddet ble negativt i Nordland i første kvartal 2023 (K123), med minus 87.

Men kvartalet ble et meget godt år for Nordland samlet, med en økning på hele 787 personer, til 241 871, særlig sammenlignet med K122, da folketallet sank med 12.

Årsaken finner vi i innvandringen; nettoen ble hele 960, der en god del vil være ukrainere. I fjor var den på 414, dvs. en økning på 132 prosent. Innenlands flytting ble negativ, med minus 86. Men den var mye større i fjor, på hele minus 314.

Reproduktive aldersgruppe har glemt det Erna Solberg sa under pandemien, om «å ligge sammen», bortsett fra i Bodø. Hele 73 prosent av kommunene har fødselsunderskudd (fødte minus døde). Bare Bodø skiller seg ut med et fødselsoverskudd på 60, som er 39 flere enn K122.

I innvandringen (fra utlandet) er det Bodø, Lødingen og Nesna som skiller seg ut med hhv. 477, 106 og 91 innvandrede.

9 kommuner har over 100 innflyttere fra andre kommuner i Norge, slik Bodø (437), Narvik (180), Sortland (172), Alstahaug (112), Vefsn (109), Vågan (107), Vestvågøy (106), Rana (104) og Hadsel (102).

Det mest positive i befolkningsendringen i første kvartal 2023 er at den tidligere trenden om at ca. 77 prosent av kommunene i Nordland hadde negativ utvikling, er snudd. Nu er andelen bare 29 prosent, dvs. at bare 12 av 41 kommuner har nedgang.

22,1 prosent av fylkets innbyggere bor i fylkeshovedstaden Bodø. Her var økningen samlet på 263. Det er 33,4 prosent av økningen i fylket. 263 flere innbyggere K123 mot bare 50 i K122, er en økning på hele 426 prosent. Bodø opplever altså en solid vekst sammenlignet med i fjor.

Hovedårsaken til den solide befolkningsveksten i K123 kommer av innvandringen fra utlandet.

Spørsmålet blir nu: Vil den positive trenden på innvandring og innflytting holde seg resten av valgåret 2023?