Skatt, sosialdemokraters helleristning eller høyreprivatisters evigvarende kamp? Det trenger nødvendigvis ikke være noen av delene. De fleste har fått med seg gebyr som utstedes av Datatilsynet er gjort i individualpreventiv og allmennpreventiv virkning, – i alle fall ifølge media. Det større hensynet, er min og din beskyttelse og sikkerhet for personopplysninger.

Edvartsen saken, Grindr, Clubhouse og Bergen kommune. Alle i rampelyset for personvern, i negativ forstand, som igjen fører til omdømmetap. Omdømme i dag er bare tap av likes på et instagrambilde, det er snakk om millioner og milliarder av kroner tapt.

Jeg tror at godt personvern er etablert i det øyeblikket det ikke skrives så mye om det. Det bare «skjer». Å snakke og skrive om personvern er usexy. Kompisen og venninna detter av. Men hvordan skal dette så «skje»?

Et alternativ er å skattlegge personopplysninger. Gi meg én programmerer, én databehandler, én innkjøper og én ansatt fra skatteetaten, så skal jeg med glede opprette en arbeidsgruppe. Hensikt? Å finne en automatisert løsning for beregning av antall innhentet data som genererer x antall pengebeløp som innhenteren er skyldner (debitor) i. La oss for eksempel si at 10 datanoder per person inne på an.no koster 0,10 øre. Hvis AN innhenter 1000 datanoder (eller andre parametere for datainnhenting) om en person i løpet av et år, vil det medføre en kostnad på 100kr for AN. Det er en liten sum å betale for innhenting av personopplysninger.

Så lenge AN har et formål med innhenting i tråd med GDPR, er innhentingen uproblematisk. Det som derimot er problematisk eller overtredelsene ... Det finnes per i dag ingen godkjente slettemetoder for data. Sletting og formatering er andre ord for å gi diskplass eller for å overskrive tidligere data. 1 og 0 (binære tallsystemet) på disken din, finnes enda.

Skatt har sammenheng medbærekraft og miljø, på samme måte som nåtidens reklamer for at sletting av e-poster også er en grønn løsning. Innovasjon Norge, subsidiært andre entreprenører der ute: Hva sier dere?