Gå til sidens hovedinnhold

Inkluderende opplæring på Alstad ungdomsskole i fare

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Både Per som har behov for spesialpedagogisk hjelp, Paula som trenger ekstra utfordringer og Olav som tilhører verken den førstnevnte eller sistnevnte gruppen elever har utbytte av tolærersystem på Alstad ungdomsskole. Her får dere vite hvordan dette fungerer og hvorfor det er så viktig å bevare dette systemet.

Økt lærertetthet har ofte blitt pekt på som et aktuelt virkemiddel i skolens arbeid for å bedre kvaliteten på elevenes opplæringstilbud. Myndighetene framhever økt lærertetthet som et effektivt virkemiddel i skolens arbeid med tidlig innsats, inkludering og en bedre tilpasset opplæring (NOU 2014: 7). I forbindelse med dette framstår ordningen med tolærersystem både som et konkret og praktisk anvendelig verktøy i opplæringen.

Fag- og forskningslitteraturen om inkludering fra flere land, bekrefter inntrykket av at det er bred enighet om at en inkluderende opplæring gir alle elever bedre mulighet til å oppnå et høyere læringsutbytte. Det viser seg at de skolene som lykkes best i arbeidet med inkludering og elevenes læringsutbytte, preges av en tolerant atmosfære og har et klart definert verdigrunnlag. Lærerne varierer mellom ulike undervisningsformer, og både faglige og sosiale hensyn legges til grunn for tilpasningen av opplæringen (Dyssegaard og Larsen 2013).

Tolærersystemet innebærer at det er to pedagoger til stede i klassen. Hensikten med tolærersystemet er at lærerne skal legge opplæringen til rette for at barn med særlige behov for tilrettelagt opplæring, ved hjelp av ulike læringsstrategier skal få bedre muligheter til å tilegne seg læringsmålene innenfor rammene av den ordinære undervisningen. Tolærersystemet bygger på en teori som kjennetegnes ved at den betrakter læring som en sosial prosess. En sentral idé i denne teorien er at vi lærer best sammen med og av hverandre (collaborative teaching).

Undersøkelser viser at denne formen for tolærersystem har en positiv effekt for elever med behov for spesielt tilrettelagt opplæring (Dyssegaard og Larsen 2013). Det gir lærerne en god mulighet til å tilpasse opplæringen etter elevenes individuelle behov og læringsprosesser. Hensikten er å legge til rette for at alle elevene skal oppleve mestring i felleskap innenfor klasserommet. Nordahl påpeker utfordringene eleven står overfor, når tilretteleggingen foregår utenfor det sosiale felleskapet. I tillegg påpeker han mangelen på voksne uten relevant kompetanse, noe som tolærersystemet sikrer.

Alstad ungdomsskole er bare en av mange skoler i Norge som praktiserer tolærersystem. I 2017 gjennomførte Nordlandsforskning på oppdrag fra Asker kommune en undersøkelse om tolærersystem ved to grunnskoler i kommunen. Lærerens tilbakemelding går ut på at økt oppfølging og større motivasjon i undervisning fører til økt motivasjon for læring, som i sin tur igjen er forebyggende for frafall. Elevene forteller at det å ha to lærere i klasserommet fører til en bedre individuell oppfølging. De opplever også at det er bra for lærere å ha en å spille på lag med, å kunne finne fleksible løsninger og lage et felles utgangspunkt for bedre kommunikasjon i klasserommet (Hannås og Strømsvik 2017).

En styrking av den pedagogiske ressursen i form av tolærersystemet har ført til at også elevene i «gråsonen» som Olav får mer hjelp og tettere oppfølging. Med «gråsoneelever» menes elever som presterer lavt og sliter med læringen uten å ha dokumentert behov for spesialundervisning. Men også Paula, som er en faglig sterk elev, drar nytte av og får større oppmerksomhet og tettere individuell oppfølging som følge av tolærersystemet.

Det er stort fokus på inkludering, noe som tradisjonell spesialundervisning ikke er. Bodø kommune har nå begynt å jobbe med "kompetanseløftet", der målet er å få ned spesialundervisningen og få hjelpen nærmere barna. Tolærersystem er et tiltak på å styrke kjernevirksomheten på skolen. Vi må bruke midler på selve kjernevirksomhet, framfor midler på å opprettholde en skolestruktur og tjenester som ikke handler om det som foregår i klasserommet og andre enheter som er urimelig dyre å drifte.

En konsekvens av å kutte lærerstillinger på Alstad U, vil være at tolærersystemet ikke kan fortsette, og de elever som burde skjermes er de som rammes hardest!

Det å kutte enda flere lærerstillinger hadde ikke bare vært ett, men flere skritt tilbake!

Ved vennlig hilsen

FAU Alstad Ungdomsskole

Tekstforfatter Clara Luckner Strømsvik

FAUteamet ALU: Nina Pedersen (leder), Iselin Hangaas Brenna, Clara Luckner Strømsvik, Eivind Raknes, Maria Mentzoni, Ronny Nydal Sletteng og Siril Sahlberg.

NOU 2014: 7 Elevenes læring i fremtidens skole— Et kunnskapsgrunnlag. Oslo: Kunnskapsdepartement

Meld. St. 6 (2019–2020) Tett på – tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFOhentet fra https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-6-20192020/id2677025/?ch=1

Hannås, Bjørg M. og Strømsvik, Clara L. (2017): Tidlig innsats, økt lærertetthet og tolærersystem. I Hannås, Bjørg M. (red): Pedagogikk, trender og politikk i klasserommet. Teoretiske og empiriske studier av pedagogisk praksis. Gyldendal 2017

Dyssegaard, C.B. og Larsen, M.S. (2013). Viden om inklusion. Dansk Clearinghouse for Uddannelsesforskning. Aarhus: Institutt for Uddannelse og Pædagogik.

Kommentarer til denne saken