Ingunn ser rødt etter at hun mottok brevet: – Frekkhetens nådegave

Ingunn Torild Selnes Karlsen synes ikke noe om brevet hun mottok i postkassa for litt siden. Foto: privat

Ingunn Torild Selnes Karlsen synes ikke noe om brevet hun mottok i postkassa for litt siden. Foto: privat

Da Ingunn fikk et håndskrevet brev fra Jehovas vitner i postkassa, tente hun på alle plugger.

DEL

– Jeg har mest lyst til å hive det i ovnen.

Det sier Ingunn Torild Selnes Karlsen fra Rognan til Avisa Nordland.

– Jeg ble oppriktig forbannet. «Det bær i auan». De må for all del preke så mye de bare vil, men å sende et personlig, håndskrevet brev til meg på den måten, gjør meg oppriktig irritert. Det er frekkhetens nådegave, slår hun fast.

– Jeg er ingen hedning

Selnes Karlsen påpeker at hun ville følt akkurat det samme om brevet kom fra et annet religiøst trossamfunn.

– Det må være en privatsak hva man ønsker å tro. Man bør ikke bli presset gjennom håndskrevne, personlige brev, sier hun og legger til at det i alle fall er 20 år siden hun har fått et håndskrevet brev i postkassa.

– Det hadde nesten vært bedre om avsenderen ringte på døra. Da kunne jeg avvist vedkommende, tilføyer hun.

Selnes Karlsen sier at hun er oppvokst i et kristent hjem, og at hun står oppført i statskirken.

– Jeg er ingen hedning og feirer jul som alle andre, sier hun.

– Jeg kan min bibel

– Hva ville du sagt til avsenderen, om du møtte vedkommende?

– At dette var utidig rett og slett. I tillegg står vi midt i en pandemi, og jeg jobber i helsevesenet. Hvis avsenderen som la brevet i postkassa mi var smittet, kunne jeg ha blitt smittet. Det burde de ha tenkt på, på samme måte som vi tenker på det når vi er i butikken og ikke tar på varer vi ikke skal ha, svarer hun.

Selnes Karlsen forteller at hun opp gjennom årene har hatt representanter fra Jehovas vitner på døra.

– Jeg har aldri tatt imot noe som helst. Å få dette brevet nærmest prakket på seg, er ikke greit etter min mening. Jeg har mest lyst til å hive det i ovnen, påpeker hun og legger til:

– På den andre side bør vedkommende være glad for at hun ikke traff meg. Da hadde vi nok blitt stående i noen timer og diskutert. For jeg kan min bibel, sier hun.

– Det finnes håp

Jeanette Skauen har vokst opp i Jehovas vitner og var den som sendte det håndskrevne brevet til Ingunn.

– Vi følger Jesus befaling om å fortelle det som står skrevet i bibelen. Og nå som vi ikke kan gå rundt og banke på dørene til folk, har vi funnet andre måter å gjøre det på. Noen ringer, andre skriver brev. Vi gjør dette for å dele håp om framtiden, og slik at folk kan finne en oppmuntring og trøst denne mørke tiden vi er i, sier hun til Avisa Nordland.

Skauen synes det er trist at Selnes Karlsen oppfattet brevet på en såpass negativ måte:

– Vårt ønske er ikke å prakke noe på eller plage noen. Vi vil bare vise at det finnes håp, og bedre tider. Det er synd at hun føler det slik, men vi må være lydig mot Jesus befaling. Dette gjøres over hele verden, og vi er 8,5 millioner i Jehovas vitner som i disse dager sprer budskapet, sier hun.

– Hva tenker du om Ingunns frykt for å bli smittet gjennom brevet?

– Brevene sendes via posten, på samme måte som all annen post. Vi kjører ikke rundt og putter brevene i postkassene, svarer hun og presiserer at de tar smittevernreglene på høyeste alvor.

– Godt ment

– Hva synes du om å bli møtt med såpass sterk kritikk?

– Det er trist at hun føler det slik. Vi ønsker ikke å provosere noen, men utføre oppdraget vi har fått. Det er viktig for oss, svarer hun.

– Har du forståelse for at noen kan synes dette blir for personlig?

– Det er også personlig når vi går rundt og ringer på dørene til folk. Vi bruker metodene vi kan og følger oppfordringene vi har fått fra sentralt hold i organisasjonen, svarer hun.

Ifølge Skauen er det ikke første gangen denne metoden brukes for å spre budskapet:

– Men i den utstrekningen som det nå er snakk om, er helt spesielt på grunn av krona, sier hun og tilføyer:

– Det er bare godt ment.

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken