Gå til sidens hovedinnhold

Ingenting å frykte, Hild Marit!

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Fritt skolevalg handler om å gi elever i videregående opplæring over hele landet mer makt og mulighet til å velge seg en annen skole enn nærskolen. Forslaget har avstedkommet sterke reaksjoner, også i Nordland. Fylkesråd for utdanning, Hild Marit Olsen (Ap), mener fritt skolevalg er distriktsfiendtlig og at det vil rasere skoletilbudet i fylket. Det er vanskelig å forstå denne voldsomme motstanden mot en ordning vi allerede har. For faktum er at Nordland fylke allerede i dag praktiserer fritt skolevalg, og har en modell med inntaksregioner. Altså kan elevene søke seg til andre skoler enn nærskolen innenfor deler av fylket.

Da forslaget om fritt skolevalg var ute på høring, kom blant annet Nordland fylke med en rekke innspill. Blant disse var at ordningen med inntaksområder måtte beholdes, og at et fylke som Nordland vanskelig kan opprette nye linjer bare for å gi elevene flere alternativer å velge i. Dette har regjeringen lyttet til, det ligger inne i føringene for den nye modellen. Den nye modellen er for øvrig ikke lagd ennå – selv om retorikken fra motstanderne kunne tyde på det. KS og fylkene skal bidra inn i arbeidet med å utforme en fleksibel modell som ivaretar hensynet til distriktene, reisevei, transportbehov og borteboere. Nordland fylke har med andre ord blitt hørt.

Venstre og regjeringen ønsker å fjerne nærskoleprinsippet fordi foreldrenes postadresse ikke bør veie tyngre enn elevenes egne ønsker og prestasjoner. De fleste fylkene har for lengst gått bort fra nærskoleprinsippet, deriblant Nordland. Noen rødgrønne fylker ønsker fremdeles å kunne diktere hvor elevene skal gå på skole, men denne rigide ordningen er nå moden for skraphaugen.

Mer innflytelse på egen skolegang for ungdommen er ikke et angrep på fylkenes selvstyre, men en garanti for like rettigheter for alle elever – uansett hvor de bor i landet. Elevenes rettigheter bør sikres nasjonalt, og ikke variere fra fylke til fylke. Dette handler om å flytte makten fra politikerne på stortings- eller fylkestingsbenken til elevene på skolebenken.

At fylkesråden for utdanning i Nordland mener en styrking av elevenes rettigheter vil rasere skoletilbudet i distriktene, faller på sin egen urimelighet. Skolene er til for elevene, ikke omvendt. Skolene blir ikke bedre av å tvinge elevene til å gå der. De blir heller ikke mer attraktive. Det er fylkeskommunens ansvar å sørge for at tilbudet på den enkelte skole er så godt og så attraktivt at elevene faktisk søker seg dit.

Ved siden av å jobbe for at ungdommen bør få mer innflytelse over egen skolegang, jobber Venstre i regjering fra flere fronter for stadig bedre skole. Alle pengene som brukes til etter- og videreutdanning for lærere er et historisk kompetanseløft for skolen. Til våren legges forslag til ny opplæringslov ut til bred høring. Og til våren kommer Stortingsmeldingen for videregående skole.

Regjeringen har som mål at 9 av 10 skal fullføre videregående opplæring. Flere enn i dag må fullføre og bestå. Kvaliteten på elevenes og lærlingenes kompetanse må bedres, og opplæringens relevans må øke, både for den enkelte, for arbeidslivet og for høyere utdanning. Fullført videregående opplæring er en nøkkel til å forebygge utenforskap i voksenlivet.

Mye fungerer godt i videregående opplæring og må tas vare på! Men noen gjenstridige utfordringer må vi finne løsninger for:

1) Mange elever begynner i videregående uten de faglige forutsetningene de trenger for å fullføre, og de er ekstra utsatt for motivasjonstap og frafall.

2) Et økende antall elever har psykiske plager.

3) Både elever selv og universitets- og høgskolesektoren oppgir at elevene ikke er godt nok forberedt for videre studier.

4) Fagopplæringen dekker ikke elevenes og arbeidslivets behov godt nok. Mistilpasning mellom elevenes valg, utdanningskapasiteten og arbeidsmarkedets behov fører til at mange elever ikke får fullført utdannelsen sin, samtidig som bedrifter ikke får tak i kompetansen de trenger.

5) Utformingen av retten til videregående opplæring utestenger folk som er motiverte og har behov for opplæring.

Grundig arbeid med disse utfordringene, i kombinasjon med å styrke valgfriheten til den enkelte ungdommen – dét er ei løsning vi har trua på. Slik når vi målet om frihet og muligheter for alle.

Ida Gudding Johnsen, stortingskandidat Nordland Venstre

Anja Johansen, statssekretær i kunnskaps- og integreringsdepartementet og leder i Nordland Venstre

Kommentarer til denne saken