Marianne Sivertsen Næss(A) er leder av Stortingets Energi- og miljøkomité. Hun skriver i Avisa Nordand under tittelen «Industrieventyret skjer nå - Nord-Norge må melde seg på».

Sivertsen Næss sier helt korrekt at ny og energikrevende industri krever tilgang på mer strøm. Men når hun så peker ut hvordan vi kan skaffe fram mer strøm, tar hun også med ny vindkraft på land. Akkurat det er det absolutt siste vi bør gjøre! Det vi har igjen av rimelig urørt natur, både sør og nord i landet, bør vi ikke bygge ned med nye vindkraftverk. Og heldigvis trenger vi det heller ikke. I alle fall om vi skal ha tiltro til NVE og Statnett, myndighetenes egne organer for å gi prognoser for framtidig behov, og for hvordan nødvendig kraft kan skaffes fram.

Sivertsen Næss viser til NVEs langsiktige markedsanalyse. Den er oppdatert i oktober 2021, går fram til 2040 og har interessante tall. Rapporten er lett å finne på NVE.no. Tabellen på side 59 viser i kortform hva NVE er kommet til, tall i TWh (milliarder kwh):

2025 2030 2040

Forbruk 146 159 174

Produksjon 162 165 185

Kraftoverskudd 16 6 11

I tallene ligger 3 TWh ny vindkraft på land, men først i 2040. Tas dette ut, er overskuddet det året fortsatt 8 TWh. Det tilsvarer opp mot Oslos samlede forbruk.

Statnett lager også langtidsanalyse. Den går helt fram til 2050, sist oppdatert i juli 2021. Den kan leses på Statnett.no. Statnetts konklusjoner finnes i to tabeller, på sidene 15 og 17. Sammenstilt viser disse tabellene dette:

2030 2040 2050

Forbruk 170 185 190

Produksjon 175 195 205

Kraftoverskudd 5 10 15

I Stanetts tall ligger det 3, 5 og 6 TWh ny vindkraft på land, for årene 2030, 2040 og 2050. Tas disse ut, blir kraftoverskuddet i disse årene på 2, 5 og 9 TWh.

Både NVE og Statnett har inne store volumer for videre elektrifisering av sokkelen med strøm fra land. Hvis dette stoppes, vil kraftoverskuddet øke tilsvarende.

Har så NVE og Statnett overvurdert hva som kan skaffes fram ved energieffektivisering, solenergi og oppgradering av vannkraft? Nei, tvert imot. NVE legger inn 6 og Statnett 7 TWh frigjort energi gjennom energieffektivisering fram til 2040. Regjeringen har som mål å utløse 10 TWh allerede innen 2030! NVE har da også anmerket at deres anslaget er lavt, og at potensialet er mye større. Så mer kraft kan utløses gjennom energieffektivisering, avhengig av om myndighetene styrker insentivene. Det kan Sivertsen Næss i sin posisjon ta initiativ til.

For solenergi legger NVE inn 7 TWh i 2040, Statnett legger inn 10 TWh i 2050. Dette står i grell kontrast til Solenergiklyngens anslåtte potensiale på 33 TWh. Institutt for energiteknikk (IFE) har anslått potensialet for solenergi i Norge til 50 TWh. Med dagens teknologi er det gode muligheter for å samle solenergi også i Nord-Norge.

Oppgradering avvannkraft har NVE lagt inn med 11 TWh fra 2021 til 2040, Statnett har inne 13 TWh fra 2020 til 2050. Også her anmerker NVE at potensialet er større, og kan utløses med økte insentiver. NTNUs professor Leif Lia, spesialist på vannkraft, mener potensialet ligger nærmere 20 TWh.

Kan NVE og Statnett ha undervurdert behovet i årene som kommer? Det vil vise seg. Å spå er som kjent vanskelig, - ifølge Piet Hein især om framtiden! NVE har fram til 2040 lagt inn 42 TWh for ny industri, datasentre, videre elektrifisering av sokkelen og transportsektoren, samt hydrogenproduksjon. Statnett har for de samme områdene lagt inn 64 TWh fram til 2050. Og både NVE og Statnett får dette på plass uten mer vindkraft på land!

Om behovet skulle vise seg enda høyere enn det NVE og Statnett anslår, er det altså samtidig store reserver å hente, ikke minst i økt bruk av solenergi.

NVEs og Statnetts prognoser gjelder hele landet. Nord-Norge har for tiden den beste situasjonen. Landsdelen har et betydelig kraftoverskudd, og god kobling til Nord-Sverige som har enda større overskudd. Til sammen har Nord-Norge og Nord-Sverige for tiden opp mot 40 TWh i kraftoverskudd. Og lave strømpriser i nord gjør det mulig å tenke ny industri.

Det alle gode krefter i nord derfor burde gå sammen om nå, er å stoppe Statnetts planer om å bygge flere nye forbindelser nord-sør i landet. De forbindelsene vil bli rene motorveier for skyhøye europapriser videre nordover i landet.

Skjer det, vil det bli mange nye prosjekter i nord som må legges i møllposen. En slik utvikling burde bekymre Sivertsen Næss.