Planlegger kulturpark i Saksenvik

Av
Artikkelen er over 10 år gammel

For 1000 år siden ga kvernstein fra Saksenvik brød til folket. Nå kan stedet bli en kulturpark med kvernstein som attraksjon.

DEL

– Tar vi med de gamle naustene, legger til rette en naturrasteplass på Kinesodden sammen med grunneierne og skilter veien opp til kvernsteinbruddene, så har vi en attraksjon der folk kan tilbringe en flott og interessant sommerdag, mener kultursjef Liv Krane i Saltdal kommune.

I Hyllestad i Sogn er kvernsteinsparken blitt et nasjonalt kulturminne. Her kan folket i den lille kommunen føre historien om den første industrien tilbake til 700 år e. Kr.

Selv om Hyllestad kom først til mølla, og bygde kulturisme basert på den lokale møllesteinbrytingen og den omfattende eksporten til Danmark og Sverige i førkristen tid, tror Liv Krane at det kan bygges kulturisme omkring kvernsteinsbruddene også i Saltdal.

Tromsø Museum har dokumentert at dette foregikk i Vikingtiden, omkring år 1000.

Blodveien

– Vi har nå søkt Norsk kulturråd om å få penger til å sette opp skilting fram til bruddet og informasjonstavle. Og bedt om penger for å få laget materiell som skolene kan bruke. Saksenvikdalen ligger sentralt til. Her ligger naust fra ca. 1750, her går "Blodveien" og krigskirkegårdene ligger veldig nært.

Kultursjefen har de siste dagene hatt besøk av folk fra de såkalte kvernsteinkommunene i Norge. De fem er Hyllestad, Selbu, Brønnøy, Vågå og Saltdal.

Kommunenes Sentralforbund (KS) vil at kommunene skal danne nettverk for å utnytte de spesielle fortrinnene de har og arbeide i lag.

–Vi har nok brydd oss for lite om kvernsteinsbruddene. Koblet sammen med båtbyggertradisjonene, så har vi vårt eget særpreg, sier Krane.

Helge Titland fra Bergen, som er gift med en dame fra Setså, har gjort seg mange tanker om hvem som drev med uttak av kvernstein i glimmerskiferbergene i Saksenvik.

–Havet sto høyere, og vi vet at virksomheten var i gang i mange hundre år. Svartedauen stoppet nok det meste. Vi har ingen skriftlige kilder. Vi vet ikke om de bodde her eller var i bruddene i sesonger, sier Titland.

Oppe i et bratt flåg 450 meter over havet er det tatt ut og fraktet 10.000 steiner ned til sjøen.

Sagn om sunket skip

–Sagnet sier at et skip lastet med kvernstein havarerte på den andre siden av fjorden. Tenk om vi kunne fått penger til å undersøke dypet utenfor Korshammeren.

– Slike sagn dukker ikke bare opp av seg selv, mener bergenseren. Som tidlig på åttitallet begynte å interessere seg for de runde merkene i bergene på Setså. I dag er Titland den som vet mest om den lokale kvernsteinvirksomheten.

Han anslår at det er brutt 15.000 steiner til håndkverner og senere til vanndrevne møllesteiner i Saksenvik og like mange på Setså.

– Noe ble eksportert antar vi. Hvor steinen havnet kan jo bli en oppgave for framtidig forskning, sier han.

Artikkeltags