5. april skal kommunestyrene i Sørfold og Fauske fatte formelle prinsippvedtak om Blastr Green Steel kan starte nødvendig utrednings- og planarbeid i forbindelse med bygging av et stålverk med stort kraftbehov, som berører begge kommunene. Det er ikke et forpliktende vedtak om etablering. Stålverket vil trenge enorme mengder kraft, tilsvarende 100 vindturbiner over et samlet areal på opp til 100 kvadratkilometer. Kommunedirektørens innstilling er positiv. Det er ikke overraskende.

I Hurdalsplattformen står det at regjeringen vil la det lokale nivået ta avgjørelsen om vindmøller i hvert enkelt tilfelle, noe som åpner for heftige, lokale strider mange steder. Ett av dem vil utvilsomt bli i indre Salten. 100 nye vindmøller og et stålverk er tenkt innenfor et område som i kommuneplanen er avsatt til landbruk, reindrift og gårdstilknyttet næringsvirksomhet basert på gårdens ressursgrunnlag. Også Blastr Steel Green innser at dette er kontroversielt, spesielt med hensyn til ulike reinbeitedistrikt. Ikke minst dommen i Høyesterett i oktober i fjor, der det ble slått fast at bygging av vindturbiner var ulovlig av hensyn nettopp reindrift, understreker potensialet for storkonflikt.

På den annen side står Fauske og Sørfold kommuner, som sterkt ønsker og trenger ny virksomhet. Presset for å gi Blastr det selskapet trenger, er derfor stort. Hvis ikke vil Fauske/Sørfold gå glipp av milliardinntekter og ca. 1200 arbeidsplasser. Det er mye for et område med fallende folketall og problemer med å holde på ungdommen. Det er et alvorlig dilemma, men ingen bør bli overrasket om Blastr får fortsette prosessen. Det finnes mange eksempler på at næringsinteresser vinner over natur- og reindriftsinteresser. De folkevalgte føler sterkt at de ikke har noe annet valg enn å si ja.

Blastr Green Steel har innledet dialog med to reinbeitedistrikt for om mulig å finne arealer der vindkraft kan etableres side om side med reindrift. Kompenserende tiltak kan også være en løsning. Det er uklart hva dette innebærer. Det er sterkt å anbefale at dialogen med reinbeitedistriktene fortsetter. I den dialogen må også grunneiere være med. Som vi tidligere har påpekt: Indre Salten har råd til å avvise planene i utgangspunktet. Indre Salten har heller ikke råd til en evigvarende konflikt mellom naturvern og reindrift på den ene siden, og vindturbiner og stålverk på den andre.

En omforent løsning, som alle parter kan leve med, er å foretrekke. Det gjenstår å se om det er mulig.