Ikke vanlige folks tur

Nå er det vanlige folks tur, mener vår regjering. Det er blitt harselert litt med dette patetiske slagordet, ikke å undres over. Ingen er vel helt vanlige, kanskje bortsett fra Jan Johansen, middelaldrende mann med middels utdanning og inntekt, men han er nok ikke helt vanlig, han heller, når det kommer til stykket. Men det er uansett ikke den vanlige manns tur nå. Først, for en god stund siden, var det afroamerikanernes tur – de krevde frihet fra slaveri og like rettigheter. Så var det kvinners, urbefolkningers, LGBTQ, minoriteter og barns tur – til å få en stemme, bli hørt, få rettigheter og likeverd.

Nå er det virkelig ikke vanlige folks tur. Nå er det dyrs tur, vanlige som uvanlige, til å bli verdsatt fordi de er seg selv, fordi de har en plass i verden, en funksjon, et liv, en verdi. Helt uavhengig av mennesker. Det gjelder for ville dyr, produksjonsdyr, rovdyr, to- og firbeinte dyr, dyr med vinger og pels. Det er alle dyrs tur nå og vi må være deres stemme.

Undertrykkelsen, plagingen, nedleggingen, utryddingen, mishandlingen, misbruket, volden, drapene, vår uverdige og uvettige utnytting av andre arter på jorden må ta en slutt nå. Før det er for sent, før vi har utryddet skogenes alle dyr – som Evert Taube skriver. Før vi har utslettet dyras habitater og saget av den greina vi selv sitter på.

Det har toppet seg nå, med klima- og utryddingsministerens brutale nedslakting av rødlistede rovdyr i vinter. Det er nok nå.

Det må ta slutt. Uten dyra dør vi. Uten oss lever dyra videre.