Gå til sidens hovedinnhold

Ikke la avholdsforeningene lure dere

Artikkelen er over 1 år gammel

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Avholdsorganisasjonene IOGT og Forbundet mot Rusgift har sammen med Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF) lansert en kampanje for å stanse regjeringens rusreform.

Som vi kan lese i kronikken deres den 02.07 (Sjansespill med ungdommene), gjemmer avholdsforeningene seg bak «foreldreoppropet» når de kjemper for å straffe besittelse og bruk av illegale rusmidler. En praksis som har legalisert diskriminering mot utsatte grupper i en årrekke.

Rusreform er anbefalt av Verdens Helseorganisasjon samtlige 31 FN-byråer og FNs Høykommissær for Menneskerettigheter. FNs komité for økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter kritiserte så sent som i 2020 Norge for at vi fortsatt straffer rusmiddelbrukere. I motsetning til avholdsforeningene anbefalte de Norge å fortsette reformarbeidet.

«Foreldreoppropet» er en falsk grasrotkampanje der politiske interessenter utgir seg for å være en grasrotbevegelse som de ikke er. Ifølge deres egen FAQ trenger man ikke å være forelder for å signere. Kampanjen følger ikke vanlig signeringspraksis med e-post eller Facebook slik at alle kan signere så mange ganger de vil uten at det kan ettergås.

Flere av virksomhetene som står bak oppropet er ikke engang organisasjoner. Brave var et enkeltmannsforetak eid av en ansatt i IOGT, mens Storebarnsforeldre ikke finnes i foretaksregisteret og ser ut til å bestå blant andre av samme person som står bak Foreldrenettverket13+ som står bak kampanjen. Nordan er en estisk organisasjon bestående av stort sett svenske avholdsforeninger.

Kampanjen er et lite gjennomtenkt mediestunt for å stanse reformen som helseminister Bent Høie igangsatte etter opprop fra brukerorganisasjonene. Etter at Stortinget tilsluttet seg dette ble Ruseformutvalget nedsatt og leverte en offentlig utredning på mer enn 400 sider.

For å vurdere om avkriminalisering var klok, hensyntok utvalget et kriminalpolitisk og et ruspolitisk utgangpunkt. Det kriminalpolitiske tilsier at straff må solid begrunnes fordi det er et tiltenkt onde som er ment belastende og stigmatiserende. Det ruspolitiske utgangspunktet er et ønske om lav rusbruk i befolkningen siden det er en sammenheng mellom bruk og skader. Derfor, for å rettferdiggjøre straff må man derfor dokumentere at straff reduserer bruk av illegale rusmidler. En gjennomgang av forskningen viser at vi ikke kan dokumentere dette. Dermed faller begrunnelsen for straff bort.

Straff rammer dessuten ungdom med foreldre med lavere utdanning har syv ganger mer enn ungdom hvis foreldre har høyere utdanning.

Utvalgets forslag er at personer som er pågrepet med et illegalt rusmiddel får et pliktig oppmøte ved en tverrfaglige rådgivende enhet med medisinskfaglig, psykologfaglig, sosialfaglig, barnevernfaglig og erfaringskompetanse. Dersom det er grunnlag for tvangsbehandling slik avholdsforeningen tar til orde for, gjøres det en vurdering og fattes et tvangsvedtak.

Ungdom som har underliggende problemer, kompleks traumehistorikk og tilpasningsvansker bør møtes på en faglig fundert måte. Ikke med straff. Modellen vil føre til bedre oppfølging.

Et siste desperat skrik med tvilsomme underskriftskampanjer og anekdotisk bevisførsel i fravær av kunnskapsbaserte argumenter fra et knippe avholdsorganisasjoner er ikke begrunnelse for straff.

Kommentarer til denne saken