Gå til sidens hovedinnhold

Ikke hvilken som helst handelsvare

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Elkraft og nett er utfyllende goder og oppfattes av de aller fleste som en nasjonal ressurs. Eierskapet er dessverre splittet mellom kommuner, fylker og staten noe som kompliser forvaltningen unødvendig.

Konsekvensene opplever alle i dag, noen mer enn andre.

Da EU i 2006 utfordret hjemfallsinstituttet og Norge fikk gjennomslag for at offentlig eierskap til vannkraftressursene var en akseptert målsetting ble det dessverre gjort en kardinaltabbe ved at det offentlige eierskapet også omfattet kommuner og fylkeskommuner. I ettertid ser man konsekvensene ved at kommunale eiere vegrer seg for å oppgradere kraftanleggene begrunnet i skatteforhold.

Ideelt sett burde derfor staten eie all vannkraftproduksjon. Da ville nødvendige oppgraderinger ikke være omfattet av skattemotiverte vurderinger/beslutninger, og overskuddet inngår i potten til fordeling etter objektive kriterier. Et velprøvd system som tilstreber likhet.

Norsk vannkraftproduksjon integreres stadig tettere til europeisk energipolitikk, sist gjennom tilslutning til ACER. Beslutningen om suverenitetsavståelse ble fattet med simpelt flertall av Stortinget. Om dette er i samsvar med grunnlovens bestemmelser om suverenitetsavståelse verserer i rettssystemet. Om utfallet blir at dette var feil er stortingsflertallet per dato slik at tilslutningen vil bli underkjent. Det vil i så tilfelle være bra for selvstendig energipolitikk.

Prisen på kraft er dessverre ikke lenger et nasjonalt anliggende. Gjennom EØS-avtalen og EUs direktiver på kraftområdet har Norge gitt fra seg råderetten. Det kan virke som at Norge er begrenset til sosialhjelp og bostøtte for å dempe virkningene av et energimarked som i det siste har gitt politikerne hodepine og frustrert forbrukerne. Men slik behøver det ikke å være, men da må staten ta grep.

Staten har full kontroll med avgifter og om den (vi) ønsker det kan både sentralnett, regionalnett og lokalnett fusjonere til ett nett eid av staten. En slik fusjon vil framstå som målgang for den fusjoneringen mellom nettselskapene som allerede skjer.

Med eierskap samlet på en hånd kan staten bruke det og avgiftspolitikken til å gi norske husholdninger en strømregning som gjenspeiler at vannkraftressursene er et sant felleseie og ikke hvilken som helst handelsvare som skal rutes omveien om overskuddsmaksimering før resultatet indirekte blir tilbakeført til eierne.

Hver husstand kan få tilgang til inntil 20’ KWH årlig til en lav nettleie. Bruker man mer økes nettleia gradvis såpass mye at enhver fornuftig forbruker vil holde igjen både når det kommer til energibruk, men også når det gjelder effektuttak. Ved stort effektuttak akkumuleres det raskt KWH.

Ikke brukt strøm er fortsatt det beste sparetiltaket.

Hans Holdahl

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 07:00.