Etter å ha nedkjempet det osmanske imperium i 1918, opprettet de allierte hovedmaktene tre nye stater av de nå frigjorte ikke-tyrkiske områder som imperiet hadde okkupert. Disse var Syria (dagens Syria og Libanon), Mesopotamia (Irak), og Palestina (dagens Israel, Jordan, «Vestbredden», Golanhøyden og Gaza). Dette skjedde i San Remo i 1920, og ble stadfestet av Folkeforbundet i 1922. Arabere fikk hele 96 % av territoriene, og burde feire San Remo hver eneste dag. Kurdere og armenere og assyriske kristne fikk ingen ting. Jødene fikk Palestina.

I samme prosess fikk Norge råderett over Svalbard.

Til vern om sine olje- og jernbaneinteresser greide imidlertid England tidlig å opprette en første palestina-arabisk stat på 77 % av Palestinas territorium: den nye staten Jordan.

Dagens norske UD godtar ikke Israels rett til de resterende 23 % av det opprinnelige Palestina. Dagens norske UD aksepterer altså ikke den folkerett som også Svalbardtraktaten hviler på i sin helhet.

Ikke fortell dette til Putin.