Ordfører Ida Pinnerød trakk fram egen politimester: - Hun satte en ny standard

DEL

Ordfører Ida Pinnerød var hovedappellant under 8. mars-markeringen i Bodø. Klokken 17.00 startet toget i Bodø og ordføreren var en del av toget.

I appellen understreket hun spesielt to ting.

Abortloven og retten til å bestemme over sin egen kropp. Loven ble vedtatt i 1978, men nå mener Pinnerød at det er gjort et tilbakeskritt etter at den er blitt innskrenket.

- Statsministeren har satt kvinners rettigheter i spill i sin iver til å skape den mest høyreorienterte regjeringen dette landet har sett, mente hun.

Pinnerød trakk også fram politimester Tone Vangen i sin appell.

- Vår egen politimester Tone Vangen satte en ny standard for etterforskning av vold og overgrep mot barn og i nære relasjoner, og evnet også å unnskylde på vegne av storsamfunnet.

Her er appellen til ordfører Ida Pinnerød

Kjære alle sammen!

Så er vi her igjen: Over en hel verden markerer kvinner 8.mars, og hyller våre forbilder.

Som de damene som har formet det moderne Norge - gjennom kamp, artikler, argumenter og politikk.
 

Fra Camilla Collett til Gro Harlem Brundtland.
 

Fra Fernanda Nissen til vår egen Sumaya Jirde Ali.
 

Og internasjonalt sånne som Naida Murad, som fikk fredsprisen for sin kamp mot vold og overgrep mot kvinner i krig og konflikt.
 

Og Malala Yousafzai, som ble skutt i hodet fordi hun krevde utdanning for jenter.
 

Eller alle de kvinnene over hele verden som samlet seg i #metoo-kampanjen og sa at nok er nok: vi aksepterer ikke trakassering og maktmisbruk på grunn av kjønn.

Vår egen politimester Tone Vangen satte en ny standard for etterforskning av vold og overgrep mot barn og i nære relasjoner, og evnet også å unnskylde på vegne av storsamfunnet.

Og dere: Ansatte, ledere og ikke minst tillitsvalgte i Bodø kommune DRIVER gjennom heltidsreform for at flere skal få faste, hele stillinger - på tross av motstand.

Felles for alle disse er evnen til aldri å gi opp. Og dåkker: Vi kan ikke gi opp. Vi har fortsatt mye å kjempe for:

- Vi aksepterer ikke en verden der kvinner undertrykkes, misbrukes eller voldtas

- I dag kunne vi lese i Aftenposten om damene i Saudi-Arabia som overvåkes av sine menn ved hjelp av en «app». Vi aksepterer ikke sosial kontroll, verken her hjemme eller utenfor norges grenser.

- Vi aksepterer ikke at makta er skjevt fordelt mellom kvinner og menn, og at bare 28% av ordførere i Norge er kvinner

- Vi aksepterer ikke at bare 7 % av daglig ledere i norske AS er kvinner

- Vi aksepterer ikke at kvinner tjener 160.000 mindre enn menn, i snitt hvert eneste år, og vi aksepterer ikke at kvinner som gjør samme jobb som menn får lavere lønn

- Og dere: Vi aksepterer ikke at vi ikke får bestemme over egen kropp

Vi VET at en verden der jenter har de samme muligheter som gutter er en bedre verden.

Så i dag går det en stor takk til alle som har kjempet kampene.

Det betyr enormt mye for de som kommer etter.

De er alle forbilder for oss.

Noe av det som virkelig inspirerer meg i jobben min er alle de dyktige damene jeg møter rundt i Bodøsamfunnet, ofte på jobb for at andre skal få en bedre hverdag:

I omsorgen og barnehagene
På skolene og i politiet
På sykehuset og i butikkene
I ulike bedrifter og organisasjoner
Og ikke minst: I frivilligheten.

Gjennom mine snart 4 år som ordfører har tenkt på det ofte:
For noen damer vi har i denne byen. For noen mødre, tanter, venner, fostermødre, ledere, kollegaer og døtre.

Det er så mange forbilder der ute.

Vi er alle forbilder for noen.

Det betyr at du og jeg har makt over noen.
Men det betyr også at du og jeg har ansvar for noen.
I ord og handling former vi jenters og kvinners rolle.

Ikke bare i dag, på 8. mars, kvinnedagen, når vi feirer og markerer kvinners rettigheter og muligheter.
Men alle de 365 dagene i året.

Mine muligheter og rettigheter er mye, mye større enn det bestemora mi som var født i et fattig Norge for hundre år siden hadde.

I dag har vi mye å være takknemlige for.

Mye å feire.

Mye takket være alle de som har gått foran og vært forbilder, de som har brøyta vei. De som har vist muskler og sørga for små og store framskritt.

Og nå er det behov for at vi tar fram musklene igjen:

For dere: 2019 ble et historisk år for kvinnekampen.
Men dessverre ikke med positivt fortegn.
 

I år skulle vi feire at kvinner fikk rett til eggdonasjon ved ufrivillig barnløshet, på lik linje som at menn har rett til sæddonasjon.
Vi skulle glede oss over at det ikke var sivil status, men
omsorgsevne, som avgjør om noen kan få hjelp til å bli mor. Enslige kvinner skulle i år få rett til assistert befruktning.
 

Politiske endringer som kanskje ser ut som små skritt, men som betyr enormt for dem det gjelder, og sier mye om hvilke verdier vårt likestilte samfunn har vært tuftet på.
Dette er fremskritt som er avlyst av regjeringa.
Statsministeren har satt kvinners rettigheter i spill i sin iver til å skape den mest høyreorienterte regjeringen dette landet har sett.

Kristelig Folkeparti har krevet – og fått – vetorett i alle spørsmål om bioteknologi og en innskrenket abortlov som belønning på toppen.
For første gang siden den ble vedtatt i 1978 – for mer enn 40 år siden- har høyresidens angrep på abortloven fått gjennomslag.
Det er trist – og litt uvirkelig i det likestillingsfyrtårnet vi liker å fortelle at Norge er.
Her hvor kvinners helse og rettigheter har betydd noe.
Her hvor vi har gått foran og vist andre land at det er mulig.
 

Nå viser vi at det er mulig å gå bakover. At ingen kamper er ferdig kjempet.
Trine, Siv og Erna bryter både løfter til velgerne og ignorerer demokratiske vedtak i egne parti når de presser frem en politikk hverken folket eller partiene ønsker seg.
 

Det er provoserende at det er kvinners rettigheter som ofres når man søker makt.
Kvinner som bærer mer enn et foster skal ikke lenger omfattes av loven om selvbestemt abort. Hvis hun bærer to, tre eller fire fostre, skal fremmede leger i en nemd lytte, men det er også de som har siste ord over valget hennes. Ikke hun.
I Norge. I 2019. Mer enn 40 år etter at abortloven ble innført som sikret kvinners liv og helse på en måte ingen lov før den har gjort.
Og loven har stått seg, - tross alle stormer den har vært utsatt for.
 

Helt til Erna.
 

Noen liker ikke å bli minnet på Ropstad sin famøse uttalelse om at «klarer du en, klarer du to», men det er faktisk det som nå lovfestes et prinsipp om.
Det er grenseløst uetisk.
Kvinnen skal fortsatt få velge å ta bort alle, men hun kan ikke selv velge å beholde noen – det kommer an på nemnda.

Min kollega Marte i Bergen sa det så klokt: Ingen andre enn kvinnen selv kan bestemme over om man vil bære frem barn, det er det debatten dreier seg om, ikke om man kan klare å bære frem ett eller flere barn.
Hun er selv trillingmamma og VET hva hun snakker om. Det var bare så vidt det gikk bra da hun fikk sine tre. Men valget var hennes eget, og kun hennes eget.
Det som likevel bekymrer meg mest med dette er at politikken ikke lenger er til for folket, men for politikerne som gjør alt for å beholde egen makt. Det er ei skremmende utvikling.
Vi ser det i Norge - og vi ser det i hele verden. Konservative krefter presser på, og kvinners rettigheter er som vanlig er mest utsatt:


Donald Trump gir håp og drivkrefter til en bevegelse som dessverre får gjennomslag. Det første USA gjorde med ham ved roret var å forby all finansiering til organisasjoner som informerer om eller utfører abort i utlandet. Dette gjør de ved å gjeninnføre «The Global Gag Rule».

Verdens helseorganisasjon rapporterer at utrygge aborter dreper titusener av kvinner hvert år, og flere millioner trenger medisinsk behandling som følge av utrygg abort. Denne politikken rammer kvinner over hele verden.

Så derfor dere: Dette finner vi oss i. Ikke her hjemme i Norge. Ikke ute i verden - på vegne av våre medsøstre.

Vi skal bestemme over vår egen kropp!

La oss stå sammen - og ta tilbake makta nok en gang!

Og dere: DA jeg leste gjennom denne talen med dattera mi på 10 år så sa ho:

Og så mamma, helt på slutten kan det stå:

Vi vil at kvinner skal være like mye verdt som menn. Og vi gir oss ikke før vi har nådd det målet.

Med det vil jeg ønske dere alle til lykke med dagen!

Artikkeltags