Nu er det meste av vårens røddager passert, hviletiden er over, valgkampen i valgåret 2023 hardner etter hvert til.

Valgkamper er preget av løfter, ofte omtalt som valgflesk, store (uforpliktende) løfter uten dekning i den økonomiske virkeligheten.

Lovgiverne (politikerne) har hatt stort hjerte for å beskytte de svake (forbrukerne) mot de sterke (handelsnæringen) gjennom lovgivningen, som i forbrukerkjøpsloven og markedsføringsloven. Her kan man bli straffet om løftene til et produkt ikke holder.

Men politikerne kan strø om seg med urealistiske løfter i en valgkamp uten at de møter sanksjoner. Var det slik under valgkampen og ved posisjonens programarbeid i Bodø i 2019?

Administrasjonen i kommunen er gode på budsjett, regnskap og måltall (for økonomi og klima).

Men hva med politikerne? Er de gode på sitt politiske regnskap for sine fire år lange styringsperiode?

Sittende posisjon (Ap, Sp, SV, MDG og KrF) presenterte høsten 2019 sin Politiske Plattform for perioden 2019 til 2023. Gjennom 12 kapitler og 85 avsnitt/punkter lister de sine politiske mål for perioden.

Nu har vi hatt spesielle utfordringer i disse årene, som politikerne i kommunen ikke kunnet forutse eller ta ansvar for, som covid-19 og krigen i Ukraina. Disse er fjerne faktorer. Nærmere er handlingsfrihet innenfor egen økonomi, som i løpet av perioden har endret seg fra vondt til verre for driften, siden mer av inntekten måtte dreies fra drift til finans pga. den store lånegjelden og økte rentesatser det siste året.

Mottoet for en valgkamp bør være; Ingen løfter må avgis uten at man også viser til tid for gjennomføring, kostnad og finansiering.

Jeg kan ikke trekke frem alle 85 punktene i plattformen, men ta frem noen fra sentrale og økonomisk tunge områder, som HO og OK, pluss noen flere:

  • Bygge 90 nye sykehjemsplasser
  • Etablere en demenslandsby
  • Realisere Helsehuset
  • Sertifisering av sykehjemmene som livsgledehjem
  • Sikre universell utforming ved kommunens skoler
  • Fastholde nåværende skolestruktur
  • Innføre et gratis skolemåltid om dagen til alle elevene i Bodøskolen
  • Sikre høy lærertetthet
  • Etablere trafikksikre hjertesoner rundt utvalgte barne- og ungdomsskoler

Jeg tar med noen flere politiske mål fra andre driftsområder:

  • Ta initiativ for å innføre gratis buss for barn og unge opp til 16 år
  • Etablering av Keiserekspressen og naTURbussen
  • Bli en plastfri kommune
  • Etablere en kommunal dyrevelferdsplan og realisere en bynær hundeluftegård
  • Ikke tillate flere fritidsboliger i Bodømarka
  • Bedre de økonomiske vilkårene for ideelle og små frittstående barnehager
  • Innføre Den kulturelle barnehagesekken i Bodø
  • Innføre fritidskort for alle barn mellom 6 og 18 år
  • Legge til rette for realisering av ishall, fotballhall på Mørkved, idrettshall i Rønvik og nytt 25-meters basseng på Tverlandet
  • Jobbe for gratis halleie for barn og unge
  • Legge til rette for utvikling av et bærekraftig og relevant næringsliv
  • Være en kommune med heltidskultur og tilby faste, hele stillinger til våre ansatte
  • Legge til rette for et helhetlig planleggings- og markedsføringsarbeid for Bodø kulturpark
  • De kommunale foretakene skal kutte energibruken med minst 30 prosent
  • Øke antallet kommunale boliger og styrke boligfondet

Det var 24 av de 85 målene for den politiske virksomheten i perioden 2019 til 2023.

Vi kan kanskje finne svar på disse punktene ved nøye lesing av kommunens årsrapporter for de fire årene. Men politikerne, spesielt de som har vært i posisjon, bør, ved lov, være pålagt å legge frem sitt politiske regnskap, med grunnlag i sin politiske plattform, foran neste valg. Slik kan velgerne selv avgjøre hvem som har størst gjennomføringsevne – og som er mest edruelig i sine valgløfter/politiske plattformer.

Altså: Hva har posisjonen evnet å realisere av sin politiske plattform siden siste valg?

Jeg regner ikke med at posisjonen vil svare på utfordringen min i AN, men de politiske motstanderne kan gjerne bruke listen i valgkampen.

Samtidig må Odd Emil og andre politikere ikke selv bli for høye og mørke i sine valgkampløfter. Vi har en Kardemommelov. Men i politikken kan vi ikke bare være greie og snille og gjøre som vi vil.

Vi burde også hatt en valgløftelov: «Du kan ikke love mer enn det du vet er realistisk å gjennomføre innenfor trange økonomiske rammer.»