Kommentar Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.
Slik er det i hvert fall i Lukas Dhonts film "Close" som fremdeles kan ses på Fram kino.
Den forteller historien om 13 år gamle Rémis selvmord, og hvordan det påvirker bestevennen Léo.
Filmen benytter seg av ekstremt tette bilder og fortelles i stor grad gjennom Léos ansikt, der det henger på kanten mellom barndom og voksenliv.
"Close" er en av vakreste og vondeste filmene jeg har sett på mange år, og jeg kom til å tenke på den da jeg leste om de to 16 år gamle tvillingene som nylig døde i Østfold.
To liv kuttet av før de egentlig fikk begynne. Slik Rémis ble. Hans fordi han selv valgte å gjøre det slutt, deres antakelig på grunn av narkotika.
Men alle tre på grunn av en ungdomstid levd i den ytterste nød.
Å beskytte barn mot smerte og død er et av samfunnets fremste oppgaver.
Hovedansvaret ligger på foreldrene, men selv deres beste innsats kan ikke hindre alle tragedier.
Derfor har staten opprettet et eget sikkerhetsnett for barn hvis foreldre ikke makter, eller ønsker å være der for dem i nødens stund.
Innimellom svikter også dette sikkerhetsnettet.
Fra 2008-2018 ble det registrert 314 selvmord blant barn og unge i Norge. 73 av dem hadde vært i kontakt med psykisk helsevern for barn og unge i året før de døde, viser en fersk forskningsrapport fra Universitetet i Oslo.
Denne uken kunne så Aftenposten avsløre at det siden mars 2020 har vært 190 selvmordsforsøk ved norske barnevernsinstitusjoner. Ti barn har dødd.
I tillegg finnes det barn som rømmer, barn som truer ansatte, barn som kan ha blitt utsatt for seksuelle overgrep, flere kidnappinger og branner.
Og nå dødsfallet til to tvillinger mens de var under barnevernets ansvar.
Det er til sammen registrert 1.650 alvorlige hendelser knyttet til en barnevernsinstitusjon på to og et halvt år. Det er to og en halv alvorlig hendelse pr. dag.
Før det fantes det ingen system for å registrere slike hendelser, noe som fikk Riksrevisjonen til å komme med krass kritikk og slå fast at konsekvensen kan være at barn ikke får forsvarlig omsorg og behandling.
Overfor Aftenposten innrømmer Bufdir - som har ansvar for barnevernsystemet - at 1.650 alvorlige hendelser er mange.
Men det er på grunn av barna som bor der, ikke fordi det er noe feil ved institusjonene, mener divisjonsdirektør Kjetil Ostling: Barn og unge på institusjon har ofte veldig sammensatte behov og vonde livserfaringer.
Antallet alvorlige hendelser illustrerer nettopp det.
Ostling har et poeng, og både selvmord og narkotikabruk forekommer også utenfor institusjoner, slik det gjør i "Close".
Nesten alltid er årsakene sammensatte og kompliserte, og vonde ting skjer også der ingen skyld foreligger.
Men institusjoner opprettet eksplisitt for å beskytte barn har et helt eget ansvar, og Ostlings svar ligger svært nær en ansvarsfraskrivelse.
Aftenposten har gått gjennom flere av de ti dødsfallene i institusjon, og det er rystende fortellinger som bør røre selv det mest forsteinete hjerte.
Likevel har Bufdir kun gransket ett av de ti dødsfallene på en grundig måte, og den utredningen er ikke ferdig ennå.
Og som skrevet; før 2020 fantes det ikke en gang et system for å registrere slike alvorlige hendelser.
Fredrik Walby er psykologspesialist og forsker ved Nasjonalt senter for selvmordsforskning- og forebygging. Han sier til Aftenposten at han er overrasket over at direktoratet bare har undersøkt ett av dødsfallene.
Det er oppsiktsvekkende at Bufdir ikke har gransket alle disse sakene, sier han. Det burde være en selvfølge, ifølge ham.
"Ja visst gör det ont när knoppar brister,
ont för det som växer
och det som stänger".
Dette skrev den svenske dikteren Karin Boye i 1935. Seks år senere tok hun sitt eget liv.
Ondt for det som vokser, ondt for den som vokser.
Ungdommen er en tid fylt av endring, og med endringer kommer usikkerhet og frykt.
For de fleste blir dette en fase, for stadig flere den siste fase.
Et ansikt kan framvise et helt liv.
Jeg ser på to ansikter på en avisside, foreviget den siste jula. Unge ansikter, åpne ansikter.
Det finnes nok også en smerte der, en nød ingen ville se. I hvert fall ikke nær nok til å gjøre noe med den.
Så ble nød til død, og alle bør sitte igjen med kun en et ønske og en drivkraft: Ikke la det skje med ett barn til!
Ikke minst de hvis ytterste ansvar det faktisk er å beskytte disse barna.
Mental Helses hjelpetelefon: 116 123
Kors på Halsen – Røde Kors: 800 33 321