Gå til sidens hovedinnhold

I denne barnehagen har de fjernet lekene

Artikkelen er over 6 år gammel

Mina: – Vi har bruskorker med bilder på.

En gjennomsnittlig norsk sjuåring har 600 leker. I Jensvoll barnehage i Bodø har de tatt dem bort.

Plastdingser fra en vanndispenser og gamle hermetikkbokser kan bli så mye rart. Akkurat nå lager Emil Sætherhaug og de andre et litt gebrekkelig tårn. Det er ikke en lekekomfyr eller legobrikke å se i Jensvoll barnehage. i Bodø.

Skrot, derimot, er det mye av.

Men for barna er det ikke skrot. Det er bygningsmateriale, eller mat eller hva som helst annet som vi voksne ikke klarer å se sånn med det samme.

På lager

Barnehagen er med på et pilotprosjekt og har gjemt unna de vanlige lekene. Nå ligger dukkene, hesten, legoen og dukkehuset i ei bod og har i alle fall ett års pause.

I stedet går Emil og de andre barna sammen med de voksne til Kreativt Gjenbrukssenter i Salten og henter seg korker, bokser og netting til lekebruk.

– Vi har bruskorker med bilder på, og korker som er blå og hvite, sier Mina Sætherhaug.

Akkurat bruskorkene er mektig populære, forteller Eirin Kristiansen, som er styrer og eier barnehagen.

Mer samarbeid

Verken hun eller de ansatte var overbevist om at dette var veien å gå da de fikk forespørselen om pilotprosjektet fra Bodø kommune.

– Vi var spente. Det var ikke sånn jippi!, sier Kristiansen.

– Og hvordan har det gått?

– Overraskende bra. Vi trodde ungene skulle spørre etter de vanlige lekene, men det skjer omtrent ikke. Vi opplever mindre konflikter av typen «den er min, nei min». Ungene samarbeider på en annen måte, sier Eirin Kristiansen.

Gutt og jente

Plastrør og bokser er både gutte- og jenteleker, påpeker hun og sier at leken er blitt mindre kjønnsdelt enn tidligere.

Barnehagen har fortsatt bøker, utkledningsklær, spill og vanlig formingsmateriale, i tillegg til det som de med jevne mellomrom henter på Kreativt Gjenbrukssenter, som holder hus i Bodøsjøen.

– Vi lager mat og leker butikk med maten. Og så lager vi kafé. Og vi har rør som er fløyte, forteller Mina om hva de bruker alle gjenbrukstingene til. Men hun tror nok at hun savner dukkene og hestene og huset litt.

– Har du det hjemme?

– Ja.

Og det er litt av poenget til prosjektkonsulent Cathrine Ask som har tatt initiativet til utprøvingen på vegne av Bodø kommune.

– Hvorfor skal barna ha de samme lekene i barnehagen som de har hjemme?

Utfordrer de voksne

Barnehagen tok bort lekene i høst og skal prøve det ut i ett år. Men vil de fortsette etter det?

– Vi skal evaluere det når året er gått, men i en eller annen form vil vi nok det. Det har vært spennende og lærerikt, og har engasjert voksne på en annen måte. I motsetning til med tradisjonelle leker, vet vi ikke hva alt dette er for noe. Vi har ikke et ferdig svar på hva vi skal gjøre med det.

– Er det noe som er gått tapt når de vanlige lekene er borte?

– Nei, jeg tror ikke det. Er det noe vi mangler, så drar vi til gjenbrukssenteret og henter det. Hensikten er at barnas lek skal bli bedre og ikke dårligere, og det synes jeg den er blitt, sier Kristiansen.

– Hva sa foreldrene?

– Noen var litt skeptiske, men som flere sa: Dette er jo sånt som vi lekte med da vi var små.

- Drepen pedagogisk

De voksne får mindre kontroll, og barna bestemmer mer, når de vanlige lekene er borte, tror prosjektkonsulent Cathrine Ask.

Prosjektet tar utgangspunkt i en faglig barnehagesatsing fra Fylkesmannen i Nordland.

– Vi ønsker å fremme barns medvirkning og selvstendighet gjennom nysgjerrighet og kreativitet. De vanlige lekene gjør egentlig det motsatte, tror Ask.

Dukkeslott og dets like er ikke en god leke, mener hun.

– Det er drepen pedagogisk. Vi er en offenlig virksomhet som har et samfunnsmandat.

Billigere

Når Jensvoll barnehage tar bort de vanlige lekene for et år, er det for å prøve ut om dette kan være noe å satse på, blant annet når barnehagene Kirkhaugen og Årnesveien skal slås sammen til en ny.

– For meg er det store spørsmålet om det blir mer eller mindre lek, sier Ask. Miljø- og bærekraft er også viktige målsettinger i prosjektet – som det er det i kommunens barnehagepolitikk.

Barnehagen har abonnement i Kreativt Gjenbrukssenter i Salten.

Det fungerer slik at barnehagen tar med barna for å levere inn materiell og hente nytt. 

– Det blir nok rimeligere for oss enn å ha vanlige leker. Men det er ikke prisen som er drivkraften, sier Eirin Kristiansen. Hun berømmer prosjektleder Cathrine Ask og Nina Morvik i gjenbrukssenteret for god veiledning underveis.

– Det har vært viktig når vi har stått fast.

Kommentarer til denne saken