Stein Sneve har levert en kommentar hvor han eklatant føyer seg inn i rekka av de sannhetssøkende, de som bak en fasade av tilsynelatende kunnskap og objektivitet raljerer over et eller anna, men hvor evnen/viljen til analyse er fullstendig fraværende. Det får så være, men når han i tillegg presterer å karakterisere Putin som en russisk arketyp, hul og spyttslikkende, altså et grunnleggende trekk ved alle russere, burde han kanskje heller søke jobb i Human Rights Service eller skrive for Resett. Der vil han sikkert finne mer plass for sitt Sneversyn.

Misforstå meg rett – jeg synes invasjonen og krigen i Ukraina er for jævlig. En forbrytelse som ikke skal glemmes.

Men – det som jeg nesten synes er jævligere, er vestens Amasoniske flod av krokodilletårer, det genuine hykleriet og den utilslørte dobbeltmoralen som ligger bak den kanonaden av sanksjoner og tiltak som nå er satt inn mot Russland. Sanksjoner som rammer store og små, skyldige og uskyldige, rike og fattige, føre og uføre, døde kunstnere og levende kunstnere, litteratur og film, russere her og russere der – her skal russere sanksjoneres helt ned til embryostadiet og til lenge etter at de er blitt til støv! Målet er å få fjerna Putin – koste hva det koste vil. Han har lenge vært en torn i øyet til et vesten med USA i spissen som har ønska å få kontroll på Russland og kleppe tak i de formidable ressursene som dette landet sitter på.

Dessuten – dehumaniseringa og paria-fiseringa av Russland og russere har pågått siden 1918. Minst. De har vært maskiner og roboter som har surra rundt i et totalitært vakuum. Etter Sovjetuniones fall har de på film vært hardkokte arrete kriminelle, prostituerte eller mafia, på ferie på «våre destinasjoner» har de rava rundt i fylla, drukket vodka av melkeglass og generelt sett vært vulgære, oligarkene deres er så mye verre enn våre vestlige milliardærer (som har kommet dit de er på ærlig og redelig vis, og som stort sett er ute på en filantropisk, humanitær reise), innen idretten er alle suspekte og potensiell dopere som det skules til – og slik kunne man fortsatt. Landet og folket har liksom ikke hatt noen sympatiske sider?

Men – hvor var empatien med ofrene, fordømmelsene, sanksjonene, boikotten av USA da Colin Powell satt i FNs generalforsamling og løy en hel verden rett i ansiktsfjeset, hvorpå «the land of the free and home of the brave» satte i gang en invasjon der de bomba og kriga Irak tilbake til steinalderen og kingdom come, hvor antallet døde etter hvert blei hundretusener – sivile? Og hvor det egentlige målet var regimeskifte og tilgang til Iraks oljeressurser. For ikke å snakke om sanksjonene mot landet før dette, sanksjoner som drepte (hundre) tusenvis av mennesker – mange barn? Og hvor nylig avdøde Madeleine Albright uttalte at disse drapene var nødvendige ofre. Lys aldri fred over hennes minne!

Hvor var empatien med ofrene, fordømmelsene, sanksjonene, boikotten da Nato etter sin nye «out of area» strategi tok del i dekonstrueringa av Libya – atter en gang basert på en løgn, løgnen om et mulig folkemord i Benghazi? Hvor Norge deltok aktivt som bombeslipper – hvor Hauken Stoltenberg pr. telefon fiksa oppdraget og visstnok skal ha uttalt at bombinga av landet var en fin anledning for norske piloter til å få trent opp sine ferdigheter. Og hvor det egentlige målet også denne gangen var regimeskifte og tilgang til Libyas oljeressurser.

Så har vi Afghanistan og Syria og Serbia hvor Nato og vesten satte sine krigsmaskiner inn mot regimer de ikke hadde kontroll på. Hvor var vi da?

Hvor var vi da Israel bomba og kriga Gaza til hauger av betong og murstein og sivile døde i tusentall? For ikke å snakke om det de holder på med i de okkuperte områdene i dag, nettopp beskrevet av en FN utsending som et rent Apartheidregime. Igjen.

Hvor var spaltekilometerne? Hvor var sinnet? Hvor var sanksjonene? Hvor var boikotten? Hvor var vi? Det er mulig vi var et eller anna sted der ute i den hyklerske tåkeheimen, men ikke i nærheten av der vi er nå.

Kommentarer fra ikke-hvite/ikke-vestlige ex diplomater og menneskerettighetsforkjempere vedrørende vestens reksjon på det som nå foregår i Ukraina, antyder at hele den vestlige tilnærminga til menneskerettigheter, demokrati og ytringsfrihet er et tynt, tynt ferniss. Vi er kanskje humane, demokratiske og ytringsfrie, men det er stort sett mot «våre egne». Den samme humaniteten og bla, bla, gjelder ikke for «de andre». Der gjelder andre «lover og regler».

Er det noe vi har spisskompetanse på, så er det tydeligvis det å hykle. Og hvis det ikke er hykleri, men det at vi faktisk mener at det som nå skjer i Ukraina er mye, mye verre enn det som skjedde under NATOS «out of area» kriger i Irak, Serbia, Libya og Afghanistan, Israels bombing av Gaza og ulovlige okkupasjoner med apartheidstruktur osv., ja da er vi kanskje ikke hyklere, men genuine etnosentrister, godt i grenselandet til det rasistiske? Vår kultur, vår hud og våre systemer er alle andre fullstendig overlegne?