Gå til sidens hovedinnhold

Hvorfor stopper Bodø kommune prosjektet "Aktivitetsvenn for demente"?

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Åpent brev til Bodø kommune:

Bakgrunn. Prosjektet Aktivitetsvenn er ei nasjonal satsing med Nasjonalforeningen for folkehelsen som initiativtaker og sentral drivkraft. Et av hovedmålene er å mobilisere mer frivillighet inn i arbeidet med å gi demente et bedre fritidstilbud. Konseptet baseres på at en frivillig skal følge opp en dement med tilbud om ulike aktiviteter på fritida ut fra egne interesser og evner. Prosjektet har fått stor nasjonal respons og også Bodø kommune meldte seg på. Prosjektet i Bodø startet 1. mai 2018 som et toårig prosjekt med midler fra Fylkesmannen og med mål om videreføring som ei permanent ordning etter prosjektperioden. Kommunens rolle skulle være å rekruttere aktivitetsvenner og koordinere arbeidet opp mot brukere og pårørende. Ei halv prosjektlederstilling ble tilknyttet frisklivssentralen. Ei tverretatlig arbeidsgruppe ble etablert for å engasjere relevante fagmiljø innen kommunen.

Prosjektlederen var en viktig og dyktig koordinator og administrator i arbeidet. Prosjektlederen måtte fratre stillingen før sommeren 2020. Kommunen ønsket ikke å videreføre prosjektet slik målsettingen var. Mangel på kommunal økonomi ble brukt som begrunnelse for å stoppe arbeidet.

Vurdering.

Med økende antall eldre vil også antallet med diagnosen demens øke. Offentlig helsetjeneste vil få økte utfordringer relatert til gruppen. Det må derfor være særdeles viktig å mobilisere de ressurser som ligger i frivilligheten for å oppnå synergier gjennom et best mulig offentlig - frivillig samarbeid.

Som aktivitetsvenner er vår erfaring med tilbudet udelt positivt i forhold til brukere og pårørende. Demente er personer som sårt trenger et fritidstilbud. De vil sjelden passe inn i ulik organisert virksomhet som f. eks. et idrettslag. Brukerne har selv uttrykt stor glede med turene vi hadde. De nærmeste pårørende har bekreftet det samme. De formidlet stor begeistring og takknemlighet for det arbeidet vi utførte. Husk at også de nærmest pårørende har behov for avlastning i sitt daglige arbeid med demente.

Bodø mobiliserte i størrelsesorden 15 aktivitetsvenner. Tilbudene i Bodø utviklet seg godt og nye kreative tilbud ble igangsatt - tilbud som også fikk nasjonal oppmerksomhet. Forsøket med ei egen turgruppe fikk mye oppmerksomhet - nasjonalt gjennom Nasjonalforeningens informasjonsarbeid og gjennom en egen nyhetsreportasje i TV 2 nyhetene. Vi og den administrative støtten fra kommunen var med på å utvikle en ny modell for å gi enda flere demente aktivitetstilbud – så vel fysisk som sosialt.

Som frivillige aktivitetsvenner i arbeidet med å gi demente en mer meningsfylt fritid, er undertegnede overrasket og provosert over at Bodø kommune nå trekker seg ut av samarbeidet. Nok en gang synes det å være utsatte og sårbare grupper som skal sikre inndekning på kommunens budsjettutfordringer. Er dette i samsvar med kommunens for øvrig mye bra folkehelsearbeid? Er ikke et av målene å jevne ut sosiale forskjeller - helseforskjeller inkludert?

Kommunens utgifter - eller investeringer om en vil – har vært minimale. Arbeidet aktivitetsvennene gjør er gratis. Utgiftene til bilkjøring er det de pårørende som dekker. Kommunens bidrag er administrering av arbeidet - et arbeid som rehab.enheten / hukommelsesteamet synes å være både villig og interessert i å følge opp. Kan egentlig kommunen se for seg en bedre og billigere måte å skaffe fritidstilbud til denne gruppen på?

Hvor mange titalls millioner har kommunen de siste årene brukt på å støtte idretten som frivillig bevegelse. Støtten til anlegg og aktivitet til idretten er viktig og helsefremmende. Her snakker vi samtidig om støtte til de mest friske, oppegående og som regel de mest ressurssterke i samfunnet som vet hva de vil. Demente og andre utsatte grupper finner seg sjelden til rette her. Sett i en slik sammenheng: Kan kommunen med viten og vilje da nedprioritere de som trenger aktivitetstøtte aller mest? Ønsker virkelig Bodø kommune å stanse prosjektet Aktivitetsvenn i Bodø?

I tillegg til brukere og pårørende vil i så fall også vi frivillige føle oss tråkket på. Er ikke det gratis arbeidet vi gjør for denne gruppen noe verd? Må også vi rette vår innsats inn mot idrett og andre ressurssterke organisasjoner for å bli verdsatt?

Vi forventer at kommunen responderer på dette brev og vår anmodning om fortsatt støtte. Den begrensede administrative støtten som trengs vil kunne sikres gjennom eksisterende stillinger. Vi forventer også at saken tas opp til seriøs politisk behandling. Dette har å gjøre med viktige verdivalg i folkehelsekommunen Bodø. Det har å gjøre med kommunal vilje til inkludering og stimulering av utsatte grupper – grupper som verken kjører bil opp en ny fin veg til Rønvikfjellet eller kommer til å bli hyppige gjester i Burchards storhotell samme sted.

Kommentarer til denne saken