ILO‑konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater ble ratifisert av Norge i 1990. Den regulerer/fastlegger at urfolk bla skal kunne bevare/utøve sin kultur og sine næringsveier slik de tradisjonelt har gjort gjennom århundrer. Samer i Norge hevder å være et urfolk, og er vel langt på vei akseptert som det, selv om det mangler uomtvistelige DNA-bevis for det pr. nå, i flg. enkelte vitenskapsfolk.

Noen tusen samer har reindrift som hel, eller delvis, næringsvei og hevder/båndlegger ved det enorme arealer i Norge i medhold av nevnte konvensjon til hindring/ulempe for annen næring/interesser, som for eksempel mineralutvinning, vei- og jernbaneutbygging, hyttebygging og andre fritidsaktiviteter.

Nylig har Blastr Green Steel lansert planer for en mulig utbygging i Fauske og Sørfold for såkalt «grønn» produksjon av stål, basert på bruk av store mengder vindkraft, som ikke eksisterer i området nå; dette i samarbeid med vindkraftutbygger Njord.

På den bakgrunn har nevnte selskaper orientert Fauske og Sørfold kommunestyrer, og bedt om tillatelse for å starte en prosess for å kunne utarbeide en konsekvensanalyse over hvordan både stålverket og vindparken vil påvirke miljø, økonomi etc., både positivt og negativt.

Forespørselen ventes behandlet i kommunestyrene i Fauske og Sørfold medio mai.

Hvis svaret på forespørselen blir positivt, vil nevnte utbyggingspartnere bruke titalls millioner over 1 ½ – 2 år for å utarbeide en konsekvensanalyse.

Ikke uventet har motstandere av vindkraft, Motvind Norge, allerede gått hardt ut mot nevnte planer og presenterer et skrekkscenario over hvor mye areal som vil bli «ødelagt» ved vindkraftutbygging som tilsvarer ca. 6 Terrawattimer; som er referert i Saltenposten siste dager

Utbyggingspartnerne tilbakeviser de konsekvenser som Motvind Norge mener utbygging vil få, og karakteriserer dem som «tatt ut av luften».

Heller ikke særlig uventet gikk også reineier Mats Pavall klart imot utbyggingsplanene på reindriftens vegne, med demonstrasjon utenfor Fauske rådhus nylig.

Han uttaler at utbyggingen er «helt uaktuell, og at den kommer aldri til å skje, uansett», og er derfor imot en eventuell konsekvensanalyse. (Saltenposten 04.05.2022.)

Motstandere av bla olje- og gassutvinning i Lofoten og Vesterålen er også imot konsekvensanalyse. Likeså er også motstandere av videre utbygging av Nord-Norge-banen.

Hvorfor er disse motstanderne så imot konsekvensanalyser?

Kan det være for at de er redde for at analysene skal vise at ulike fordeler med slike utbygginger er større enn ulempene? Eller unner de oss ikke noen tiltrengte arbeidsplasser/kommunikasjonsgoder her i nord? Hva er deres alternativ?

Tilbake til eventuell grønn stålproduksjon i Fauske og Sørfold – dersom utbyggerne er villig til å bla opp titalls millioner for å analysere de samfunnsmessige virkninger for eventuell utbygging skulle det bare mangle at de ikke for lov til det!

Det dreier seg om investeringer på mange milliarder og hundretalls varige arbeidsplasser i økonomisk «slanke» kommuner. Har kommunene råd til å la være?

La oss få tallene på bordet, fortest mulig.

Herunder også en alternativ sammenligning om hvor mange arbeidsplasser/skattekroner reindriften/Motvind Norge bidrar med i de nevnte kommuner de nærmeste tiår?

Jeg er ingen absolutt motstander/tilhenger av vindkraft, men undrer meg over at «pannekakelandet» Danmark, med et areal klart mindre enn Finnmark og Troms, nå nærmest er selvforsynt med energi via vindkraft, mens vi Norge med våre enorme utmarksarealer i fjellområder står «på stedet hvil» i forhold til vindkraftutbygging.

Kan det være fordi Danmark ikke har særlig reindriftsnæring – ifølge min kunnskap?

Jeg er absolutt motstander av rasering av norsk natur, men jeg er tilhenger av konsekvensanalyser som også beskriver aktuelle/nødvendige avbøtende tiltak for eventuelle utbygginger.