Gå til sidens hovedinnhold

Hvorfor det reises et Petter Dass-monument i leia

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Det planlagte nye Petter Dass-monumentet skaper engasjement. Det er kanskje da på tide å fortelle hvorfor monumentet reises.

For fem år siden leste jeg boken «Trollmenn – Petter Dass og Gustav Vigeland». Her finner man historien om Gustav Vigelands arbeid med et monument som var planlagt å stå «der fiskerne seiler leden ind». Jeg kunne ikke fatte at en så spenstig idé ikke var realisert, og satte meg der og da et mål om at visjonen skulle fullføres.

I fem år har det blitt arbeidet målrettet med prosjektet. De siste brikkene er nå på plass og prosjektet er en realitet; monumentet avdukes i 2024.

En 120 år gammel visjon

Det hele startet for over hundre år siden. Lokale pådrivere på Helgeland satte i gang en innsamlingsaksjon der målet var å reise et monument over dikterpresten. Planene nådde Nordlendingenes Forening i hovedstaden hvor Petter Dass var blitt en viktig identitetsbygger for nordlendinger. En av de aktive i foreningen, forfatteren Matti Aikio, formulerte en visjon for monumentet som ble gjengitt på forsiden av VG i juli 1901, altså for 120 år siden. Her skriver han:

«Petter Dass kjemper seg fram i uvær med kraftig foroverbøyd kropp, og med kraftig og godt fotfeste, mens prestekjolen og håret flakser i stormen. Blikket skuer skarpt utover havet, som i opprør. En bønnebok i den ene hånden; den andre svinger han i luften – som i et myndig slag etter onde makter. Hele skikkelsen må være unaturlig både i størrelse og framtoning»

Artikkelen på VGs forside ble lest av blant annet Gustav Vigeland, og inspirert av Aikios beskrivelse utformet den verdenskjente skulptøren flere utkast i perioden 1902–1906. Vigeland håpet med dette at han skulle bli kunstneren til 200 års markeringen av Petter Dass død på Alstahaug i 1908. Slik ble det ikke. Prosjektet endte opp med den granittsøylen som i dag troner øverst på Alstahaugtunet. Ganske så langt fra de spenstige ideene.

I respekt for de lange linjene i prosjektet har vi engasjert en av Norges fremste figurative skulptører, Frode Lillesund. Lillesund skal de neste to årene jobbe fram sitt eget uttrykk, med Aikios 120 år gamle visjon som grunnlag. Utformingen skal videre bygge på tradisjonen etter Gustav Vigeland og være en figurativ framstilling av Petter Dass.

Finansiering

Monumentet blir i stor grav finansiert av det offentlige. Dette kan man mene mye om, men fordelen med offentlig finansiering er at det ligger demokratiske prosesser bak. Alt er åpent, alt er transparent. Hos eieren, Herøy kommune, er det nok denne enkeltsaken som har skapt mest engasjement det siste halvåret. Argument for og imot har vært grundig luftet, og det har vært en opplysende debatt. Når prosjektet nå er en realitet, vil det framover bli søkt bidrag også fra det private. På laget har vi allerede Sparebank1 Helgeland med et solid bidrag.

Petter Dass – snill eller slem?

Motivasjonen for å oppføre dette monumentet er ikke å dyrke Petter Dass. Det handler først og fremst om et godt kulturprosjekt for regionen – et kulturprosjekt med lange linjer. Og la det være sagt med en gang: Petter Dass har selvsagt skrevet ting som ikke passer vår tid. Det skulle da bare mangle. Slike passasjer er lett å finne for den som vil lete. Kvalitet trenger man derimot ikke lete lenge etter. «Herre Gud ditt dyre navn og ære», kanskje Norges mest avholdte salme, synges fra Nordkapp til Lindesnes, og er oversatt til en rekke språk. Petters litterære kvaliteter er det absolutt ingen tvil om. Det samme gjelder hans betydning for nordnorsk identitet.

Et landemerke

«Ved Alstahaug prestegård finnes at se.

Syv Søstre som fletter sine lokker i snø.

Syv damer, og alle så hvite»

Kombinasjonen Petter Dass og Syv Søstre har gjennom årene blitt selve symbolet på Helgelands kultur og natur. Ikke minst på grunn av bidragene fra Karl Erik Harr og Kåre Espolin Johnson. Fjellkjeden blir derfor en viktig del av kunstverket. Alle foto som tas av monumentet vil eksponere regionen på en unik måte.

Selv om Petter på skjæret står på Helgeland, er det et prosjekt for hele Nordland. Prosjektet er et samarbeid med Bodø2024 og vil bli avduket sommeren 2024.

Jeg tror det blir et landemerke.

Kommentarer til denne saken