Gå til sidens hovedinnhold

Hvor sterk skal ordbruken være før meldingen bør sees på som trussel?

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Kommunedirektør i Rana kommune og tidligere sykehusdirektør for Helgelandssykehuset HF (2000 – 2011), Jan Erik Furunes, kommer med sterke advarsler til Helse Nord om sviktende omdømme. Hvilke standarder fra tidligere «omdømme» er det han representerer? Hvor sterk skal ordbruken være før meldingen bør sees på som trussel?

Her et sitat fra kommunaldirektøren: «Ledelsen og styret i Helse Nord RHF bør nøye vurdere risikoen og omdømmetapet ved å utsette nødvendig investeringsbehov i sykehus i Nord- Norges tredje største bykommune.»

Veksten av industrialisering

Hovedsykehuset på Helgeland er ikke sammenfallende med «veksten av industrialisering» for 26.000 beboere i Rana. Hovedsykehuset er en helseinstitusjon for 80.000 helgelendinger. En institusjon som bør ligge der hvor de fleste har kortest reise frem til sykehusbehandling.

Annen plassering, etter Jan Erik Furunes`s ønske, ville være et tillitsbrudd og tap for beboere på Helgeland som trenger akutt helsehjelp.

Visjonen

Visjonen og tillit er så langt godt ivaretatt av styreleder i Helse Nord, Renate Larsen og Direktør Cecilie Daae, sammen med styre for Helse Nord RHF.

Brukerutvalget gir tillit til Helse Nord`s løsning av tarmkreftkirurgien for helgelendingene, i samarbeid med Nordlandssykehuset og med UNN, og mener Helse Nord bidrar til å løse ventetider for pasienter som får operasjonene utført innen marginer av pakkeforløp.

Helgelandssykehus med tarmkreftkirurgi.

Sykehus for tarmkreftkirurgi gjør krav på standarder av kirurgisk fagkompetanse og stedig MDT (multidisiplinære team), med onkolog, radiolog, patolog, foruten tilstedeværelse av bredt fagmedisinsk team.

Ved hjertestans under operasjonene vil det være behov for hjertelege tilstede .

Tiltak som «Trygg kirurgi»; - en standardisert prosedyre der man sjekker en rekke sentrale momenter av inngrepet før operasjonen starter opp, - har vært viktig for å senke risikoen for en rekke uønskede hendelser.

Flytting av tarmkreftoperasjonene fra spesialavdelingene i Bodø eller Tromsø, til sykehus på Helgeland, bør ikke skje før innflytting av kompetanse og støtte-funksjoner til nytt Hovedsykehus for Helgeland.

Sykehuset i Rana er bestemt å være et akuttsykehus for 26.000 beboere i Rana.

Hovedsykehuset til Tovåsen vil faglig være vurdert ut av fagkombinasjoner innen medisin, kirurgi og IKT, dekkende for nødvendige spesialiteter for 80.000 – 87.000 beboere fremskrevet til 2061.

Kom. dir. Jan Erik Furunes stilte spørsmål rettet mot styreleder i Helse Nord, Renate Larsen, fra tidligere uttalelser, som han krever svar på.

Spørsmål 1: Likheten med sykehusbygging i Finnmark, må vel også kunne gjelde for Helgeland». Skal vi ikke gjøre som dem?

Svar: Spørsmålet ble besvart av Helseminister Bent Høie, ved foretaksmøte 27.januar 2020: En beslutning tatt etter sju års arbeid og pengebruk med Utviklingsplan (B1) og Planprogram for Idefasen. Et arbeid ledet an av Helseforetak og ledelse i Rana. Protokollen vedtar at Sykehus i Mo i Rana lokaliseres i nåværende bygningsmasse. Lokaliseringen av nybygd hovedsykehus for Helgeland med nødvendige spesialiteter og fagkompetanse, lokalisert til Sandnessjøen og Omegn, vil avgjøres i konseptfasen.

Spørsmål 2: Hvilke Investeringsramme settes for nybygd hovedsykehus for Helgeland?

Svar: Drifts-beregningen for nybygd hovedsykehus vil ha en varighet på ca. 40 år, før det kreves ny investering til utbygging eller ombygging. Investeringsramme for nytt sykehusbygg vil tilnærmet være samme investering som et års drift ved samme sykehus.

- Nasjonal oversikt viser at årlig kostnader for behandling ved spesialisthelse-tjenester for 80.000 beboere på Helgeland, beløper seg til 2,17 milliarder. Samlet sykehusbehandling vil være 2,9 milliarder. Befolkningsøkning fremskrevet for 40 år, med økning til 85.000 – 87.000, vil krever kostnader for sykehusbehandling på ca. 3,5 milliarder ut fra dagens valuta.

- Investeringsrammen for nytt hovedsykehus for Helgeland fremskrevet for 40 år (til 2061), vil nødvendigvis bli: 3,5 - 4,0 milliarder. Om ikke riktig investeringen gjøres for et nødvendig hovedsykehus på Helgeland, vil kostnadene for spesialisthelsetjenester og sykehusbehandling fordeles til sykehusene i Tromsø, Bodø og til Trondheim med påkostet miljøbelastende reiser og syketransporter.

Spørsmål 3: - om klimaregnskap: Nybygg kontra renovering? I stedet for et nybygd hovedsykehus for Helgeland, antyder Furunes renovering av sykehusene på Helgeland. Han refererer til at Bygg og Anlegg står for 40% av all klimagassutslippene.:

Svar: Flere faktorer påvirker utslipp av klimagasser fra sykehusdrift. Standard på bygningsmasse, aktivitetsnivå og type virksomheter. Det henvises til «Spesialisthelsetjenestens rapport for samfunnsansvar 2020.» Når det gjelder klimaregnskap for nybygg av sykehus, kontra renovering, framkommer opplysninger om at bygg og anlegg internasjonalt står for 40% av alt klimagassutslipp. Av dette utgjør 1/3 del i årlig indirekte klimagassutslipp til energibruken for oppvarming av eldre bygningsmasse. Lang levetid av eldre bygg og annen infrastruktur, bidrar til stor indirekte klimatap. Det blir poengtert fra FN klimapanel om nødvendigheten av umiddelbar vekst i nybygg. Et nybygd hovedsykehus for Helgeland, klassifisert Grønn sykehusbygg, vil være bidrag for å redusere klimabelastning.

Spørsmål 4: Hva betyr dimensjonering for sykehustilbud av forventet vekst i Rana og på Nord-Helgeland; Storflyplass, batterifabrikk, campus, reiseliv og havbruk?

Svar: Det vil være befolkningsstørrelsen og bosetningen på Helgeland som avgjøre størrelsen på hovedsykehuset for helgelendingene og hvor sykehuset må lokaliseres. Rana vil få full helsedekning med et sykehus, eventuelt DMS for 26.000 beboere i Mo i Rana og med ambulansetid til Hoved-sykehuset på Tovåsen på 55 min.

Oppsummering

Jeg tror ledelsen og styret i Helse Nord RHF, har en balansert vurdering av riktig lokalisering og størrelse av et hovedsykehuset for Helgeland.

Hvilke funksjoner og tjenester Helseinstitusjonen skal bygges opp for; og for hvilke nødvendige investeringsbehov som vil være tjenlig for en befolkning på 80.000 – 87.000 beboere på Helgelandskysten, Øyene på Helgeland, Helgeland Innland og Sør-Helgeland.

Alt annet ville være et STERKT AVVIK, RISIKO og TAP AV OMDØMME for beboerne på Helgeland.

Kommentarer til denne saken