Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Kraftsituasjonen per dato er en varslet katastrofe, ikke i betydningen naturkatastrofe, men menneskeskapt av den politiske eliten. Liberaliseringen av energimarkedet/energiforvaltningen startet med energiloven fra 1989 med virkning fra 1. januar 1990.
I 1989 ble Norge ledet av en mindretallsregjering, statsminister Syse/H og energiminister Reiten/SP For få gjennom lovforslaget fikk regjeringen støtte fra bla AP i opposisjon.
Den viktigste fødselshjelperen var AP som omfavnet SP og resten av Syse-regjeringen i denne saken. Ironisk er det de samme partiene i dagens mindretallsregjering som skal ordne opp i katastrofen, som det ble lagt grunnlag for i forbindelse med Energiloven vedtatt i 1989.
Hittil er kriseforståelsen svak. Tiltak som husleiestønad, sosialhjelp og reduksjon i elavgiften på 1,5 øre er utilstrekkelig og skammelig.
Etter hvert er det så mange som berøres av «arvesynda» at store deler av befolkningen risikerer å bli klienter. Kanskje en ønskesituasjon for den politiske eliten, men ikke for folk flest.
Klienter er oftest lavmælte. Men denne gangen må folk flest rette ryggen å fortelle hvor skapet skal stå.
Hvor skal skapet stå? Her følger noen ideer:
1. Alle husholdninger tilgodeses med samme rause beløp til å kompensere allerede betalte strømregninger og til dekning av kommende. Prinsippet betegnes som helikopterpenger. Det er «enkelt» å administrere. Ikke ulikt barnetrygden.
2. Statnett får i oppgave å regulere kapasiteten til utenlandskablene slik at landets kraftbalanse til enhver tid er tilstrekkelig til å dekke innenriksbehovet.
3. All vannkraftproduksjon samles i ett selskap – Statkraft. Samtidig skilles Statkrafts utenlandsengasjement ut i et eget selskap.
4. Alle nettselskaper samles i ett selskap – Statnett.
5. Alle husholdninger tildeles en grunnkvote med strøm til administrerte priser.
Over flere år er nettselskaper blitt slått sammen til større enheter. I 2005 var antallet 135 og i 2020 var tallet redusert til 106. Det samme er eierskapet til produksjonsenheter. Det er ingen grunn til at konsolideringen skal stoppe før alt er samlet hos Statnett og Statkraft.