De siste ukene har vi vært vitne til et milliarddryss over Nordland. Den nye nasjonale transportplanen som skal gjelde fram til 2033 blir snart offentliggjort, og vi har hittil sett en rekke lekkasjer. Bodø flyplass skal flyttes, Mo i Rana skal få ny flyplass, og E6 skal få en rekke utbedringer. Det er tydelig å se at regjeringspartiene spisser seg til valgkamp, og at økonomiske bevilgninger skal sikre stemmene i nord. Nå som vi får våre egne skattepenger tilbake skal man ikke glemme at det er rom for å stille det kritiske spørsmålet – er dette de rette prioriteringene?

Det er gledelig å se at Nord-Norge endelig prioriteres, og at regjeringen ser stort vekstpotensial både i ei bærekraftig sjømatnæring og i industrien i nord. Utbedring av vei betyr bedre trafikksikkerhet, noe MDG stiller seg bak. Likevel kan det ikke gå ukommentert at vekstpotensial ikke alltid kan gå på bekostning av natur, miljø og klima. Vi ønsker å se prioriteringer som også kommer de framtidige generasjonene til gode, men hvor blir de av?

Per dags dato benyttes dieseltog på en tredjedel av jernbanenettet i Norge, deriblant Nordlandsbanen. Samtidig ser vi lite vilje til å få elektrifisert jernbanenettet fra regjeringen side. I 2020 ble det sluppet tall fra Jernbanedirektoratet om at prisen på elektrifisering av Nordlandsbanen kan reduseres fra 14 milliarder til 3,3 milliarder dersom deler av banen drives på batteri. I sluttrapporten til et prosjekt som ble gjennomført i regi av Jernbanedirektoratet konkluderes det med at del-elektrifisering både har gode samfunnsøkonomiske og bedriftsøkonomiske forhold ved seg, samtidig som det er et energieffektivt og sikkert transportmiddel. En bonus ved del-elektrifisering er at endringen vil kreve betydelig mindre infrastrukturtiltak enn ved ordinær elektrifisering. Bra for klima, og natur.

At regjeringen ser et stort vekstpotensial på Helgeland og at industriutviklinga og sjømatnæringen er viktige eksportnæringer er vel og bra, men burde ikke det gå hånd i hånd med oppgradering av jernbanenettet? I et svar til høring om NTP i juni 2020 uttalte regjeringen seg på at veksten for gods på bane er svært lønnsom for Norge. I svaret nevnes det at beregninger utført av ACE Green viser at overflytting av 250 000 tonn gods per år til bane, gir en nytte for samfunnet på 2,5 milliarder kroner i avskrivningsperioden. I tillegg bør vi tenke framover – import og eksport fra nordområdene må kunne transporteres som nullutslipp.

Jernbanedirektoratet mener at det er mulig med nullutslipp i jernbanen i Norge innen 2030, men da må vi også se at dette prioriteres fra regjeringen. Dessverre har lekkasjene fra kommende NTP føyet seg inn i tradisjonen til den sittende regjering: de unge blir stadig glemt og vi ser lite tegn til langsiktig tankegang. Det er derfor med høye forhåpninger og lave forventninger at vi venter på at hele den nasjonale transportplanen blir offentliggjort. Man skulle ikke tro at det i 2021 burde være nødvendig å påminne regjeringen om at Norge har som mål å redusere klimagassutslipp med 50–55 prosent innen 2030. Det er ni år til. Skal vi få til disse målene, må vi begynne nå – dette er prosesser som tar tid.