Den 4. september trykket avisen et leserbrev forfattet av siviløkonom Ole Julian Eilertsen der han hevder at den rådende forståelse av klimaet og de tiltak som iverksettes for å unngå uønskede klimaendringer, ikke er undergitt tilfredsstillende kvalitetssikring. Som jurist er jeg omtrent like faglig inkompetent som Eilertsen til å uttale meg om disse naturvitenskapelige spørsmål, så her er mitt bidrag.

Hovedproblemet med Eilertsens innlegg er at det han benevner som manglende kvalitetssikring, først og fremst synes å være et utslag av manglende kunnskap hos Eilertsen.

Det er i dag ingen vitenskapelig uenighet om «det store bildet,» nemlig at de ulike varmeabsorberende gasser i atmosfæren, bl.a. vanndamp, CO2 og metan, fører til at kloden er adskillig varmere enn om disse gassene ikke fantes. Og Svante Arrhenius var på langt nær den første fysikeren som fastslo dette. Hypotesen ble først fremsatt av den franske fysikeren Joseph Fourier som basert på teoretiske beregninger fant ut at jorden var for varm gitt dens avstand til solen, og hevdet at dette bl.a. måtte forklares med atmosfærens isolerende effekt der drivhusgassene er helt sentrale. Og det er i år 200 år siden denne hypotesen først ble fremsatt. I de 200 år som har gått har tungvektere som John Tyndall, Svante Arrhenius, Guy Callendar og en rekke andre videreutviklet hypotesen. De ulike drivhusgassers absorberende effekt er målt og det er foretatt en uendelighet av teoretiske beregninger omkring hvilken effekt en økning av klimagassene vil ha på klodens temperatur. Drivhuseffekten er i dag en vel etablert fysisk teori, ingen hypotese, det er heller ingen uenighet om at mer klimagasser i atmosfæren vil føre til en eller annen oppvarming av kloden. Og de som stiller spørsmål ved selve teorien fortjener absolutt «fornekter» stempelet av den enkle grunn at de selv ikke har noen alternativ forklaring med naturvitenskapelig «traction.» De fornekter etablert fysisk teori og bør stilles i samme bås som vaksinefornektere og den gjengen som mener at månelandingen i 1969 egentlig ikke fant sted, men ble spilt inn i et studio i ørkenen i New Mexico. Det er bortkastet tid å diskutere noe som helst med de, de er låst i sine vrangforestillinger, og inntil de presenterer en alternativ teori som har noe for seg, kan de bare klappe igjen.

Og Eilertsen hevder også at «… det foreligger vitenskapelige eksperimenter basert på andre teorier testet i laboratorier, som gir et mer tilforlatelig svar på de atmosfæriske årsaksforhold….» og hvilke teorier er nå det? Nå må Eilertsen virkelig skrike opp å dra verden ut av sin uvitenhet. Det siste tiårene er det først og fremst en alternativ hypotese som er fremsatt og som har vakt stor vitenskapelig interesse. Det er den danske fysikeren Henrik Svennsmarks hypotese om at kosmisk stråling påvirker klodens skydekke og dermed temperatur. Denne hypotesen er gjennomanalysert bl.a. ved omfattende fysiske eksperimenter i regi av CERN. Og ja, der er en Svennsmark effekt, og den effekten er nå lagt inn i det siste vitenskapelige grunnlaget for det arbeid som gjøres i forbindelse med IPCC’s sjette rapport som kommer om et par år. Og Svennsmarks effekten erstatter ikke drivhusteorien, noe ikke en gang Svennsmark hevder selv, hypotesen er en av de mange biter i puslespillet som samlet gir en forklaring på klimaet, og der drivhusteorien aldri har stått sterkere enn i dag.

Men der gjenstår fortsatt store og vanskelig spørsmål, bl.a. hvor mye varmere jorden blir ved en fortsatt uhemmet utslipp av klimagasser, og hvilke konsekvenser det vil få.

Og jeg vet ikke hvilke eksperimenter og annen kvalitetssikring Eilertsen ellers etterlyser. At det blir mer tilbakestråling mot overflaten ved mer klimagasser og dermed varmere på overflaten, er også nå fysisk målt ved hjelp av svært avanserte metoder og gjennomført av et team ledet av den amerikanske forskeren Daniel Feldmann. Fra 2000 til 2010 målte de effekten av øket CO2 i atmosfæren på to steder, en på en stasjon i Oklahoma og den andre i Alaska. Denne vitenskapelige artikkelen ble publisert i Nature i 2015, et par år senere presenterte en tilsvarende studie når det gjelder effekten av metan.

Hva mer er det disse såkalte «skeptikerne» forlanger. Jeg minner om at vi i de siste 150 årene har gjennomført et stort eksperiment «live» og i sann tid. Og det er å øke CO2 konsentrasjonen i atmosfæren fra ca. 280 ppm fra førindustriell tid, til hittil ca. 415 ppm. Og teorien blir bekreftet ved at klodens temperatur har steget ca. 1C de siste hundre årene. Det høres muligens ikke ut til å være så mye i et land der en kan ha både 15 og 20 graders forskjell i løpet av et døgn. Men ser en dette i sammenheng med at klodens gjennomsnittstemperatur i de siste par tusen årene i høyden har variert med pluss/minus 0,5C, og at det ikke foreligger noen andre naturlige forklaringer på denne temperaturstigningen, blir teorien nå i tillegg verifisert av naturen.

Jeg har ingenting mot sunn skepsis og stiller gjerne spørsmål ved en del av de virkemidler som tas i bruk i denne såkalte kampen for å redde klimaet. Det er også på sin plass å slå ned på mye av hysteriet og de mest oppblåste og overdrevne påstander om katastrofen som vil inntre. Men at verden vil få en del problemer hvis vi fortsetter som før er etter mitt syn mer enn sannsynlig, og da er det bare sunn fornuft og god forvaltning å begynne å arbeide med problemet. Og i dette bildet er Eilertsen en fake skeptiker hvis eneste bidrag er å skape uberettiget tvil.