Gå til sidens hovedinnhold

Hvis ikke en kulturminister kan ta kulturen på alvor, hvem skal gjøre det da?

Artikkelen er over 1 år gammel

Kulturbransjen har i mange år følt på mindreverdighetskomplekser ovenfor annen næringsvirksomhet. Det siste vi trenger er en kulturminister som bygger opp under det.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Da Abid Raja ble kulturminister i januar var en av hans første oppgaver å være tilstede under Halvdan Sivertsens 70-årsmarkering i Oslo Spektrum.

Da han kom inn i salen før showstart reiste flere rader seg og applauderte den nyinnsatte ministeren som ydmykt tok imot den varme velkomsten. Han satt noen seter bortenfor meg og fulgte ivrig med, og jeg var allerede solgt.

Da han senere gikk opp på scenen for å gi blomster til jubilanten, holde en rørende liten tale og rundet av med å felle noen ektefølte tårer var jeg nesten fra meg av begeistring. For en fantastisk fyr! Den perfekte kulturminister? Kanskje for solskinnsdager.

En mørk sky

12. mars ble dagen som var alt annen enn en solskinnsdag. Dagen da kulturen, som så mange andre bransjer, ble rammet av virus. Da vi skjønte at nå må alle mann på dekk, vi er oppe i en nasjonal og global krise, og håndtering av pandemi er nå alles viktigste oppgave.

Artister, musikere, skuespillere, kunstnere, idrettsutøvere og de massive apparatene rundt kunne, som så mange andre yrkesgrupper, ikke gjøre jobben sin. Og da kunne visst heller ikke Raja gjøre sin.

Vi gikk inn i en tid der ingen festivaler eller kunstutstillinger skulle åpnes, ingen røde bånd skulle klippes og ingen premierefester trengte at en kulturminister kastet glans med sin tilstedeværelse. En mørk sky tok over for solskinnsdagene, og Raja forsvant med sola og tok i alle fall med seg min begeistring. Så ble det ganske stille.

Etterlyser Raja

Der andre ministere troppet opp på daglige pressekonferanser og i mediebildet, levert tøffe nyheter og tiltak med trygghet og forklaringen, virket det som Raja bare stakk hodet i sanden. Et behov nok mange kan kjenne seg igjen i; de som plutselig stod uten levebrød i all overskuelig fremtid, til eksempel.

Men som folkevalgt politiker kan du ikke stikke av når det stormer som verst. Eller, du kan, men da stilner også applausen. Og du svikter de som holder hodet oppe av sanden i håp om å få noe informasjon om hvordan fremtiden blir. Jo visst kom det krisepakker, til kulturbransjen som så mange andre bransjer.

Og vi ble minnet på hvor innmari heldige vi er som bor i et land som både har struktur, kunnskap og økonomi til å stå stødigere enn de fleste, selv under en pandemi. Men der næringslivet og bedrifter trenger penger for å komme seg igjennom krisen, trenger arbeidstakerne stødige mennesker i maktposisjoner.

Og kulturbransjen trengte en stødig kulturminister, de trengte svar, men kanskje viktigst av alt – vi trengte en kulturminister som kommuniserte.

- Ligner arroganse

Stillhet er på sitt vis også kommunikasjon, men langt ifra den kommunikasjonen et folk i krise behøver. Stillhet fra en autoritetsperson, som attpå til har presserådgivere å sparre med, er ikke gull. Det ligner mer på arroganse og mange mente det var regelrett kritikkverdig.

Og kritikken kom; både fra bransjen og fra kollegaer på Stortinget. APs Anette Trettebergstuen kalte Raja usynlig i den offentlige debatten, FRPs Himanshu Gulati etterlyste en lagkaptein, mens arbeidsorganisasjonen VIRKE ba han brette opp armene.

Svaret fra Raja? At han ikke hadde blitt kalt usynlig før.

Og tiden gikk. Noen gjesteopptredener hadde Raja riktignok i mediebilde, blant annet da han invitere VGs lesere til å bli med han til frisøren på livestream. Men ingen avklaringer, ingen beroligende ord. Ingen tegn på at han hørte ropene om hjelp fra en samlet kulturbransje.

Dukket fram igjen

Etter hvert kom han på banen med nye retningslinjer frem til 1. september. Ingen arrangementer med over 1000 personer kunne avholdes, og med det satt han omsider kroken på døra for festivalsommeren 2020. Men fortsatt stod mange spørsmål ubesvart. Blant dem var idretten, og Raja fikk igjen kritikk fra de som ikke følte seg hørt.

Odd-trener Einar Håndlykken etterlyste svar til fotballen på Debatten på NRK1.

Han tok til orde for at idretten som næring måtte tas mer på alvor og savnet svar fra sin øverste demokratiske leder.

Og Raja svarte, men igjen kun på kritikken han oppfatter som angrep på egen person. Ikke på de politiske spørsmålene og ikke som politiker. Til VG sa han at han ikke vet helt hva kritikken går ut på, og bedyrer at han har drevet med alt fra basket til skolesjakk, samt løpt Birken - og at han kjenner både offsideregelen og vet når det bli let i squash. Han kan også fortelle at barna hans har drevet med både turn, fotball og håndball.

- Raja vil snakke om seg selv

På fredagens pressekonferanse, hvor det ble klart at det blir åpnet for arrangementer med under 50 personer fra 7. mai stiller igjen kulturministeren opp. Igjen er det bedre enn stillhet, men det kommer stadig ingen svar til fotballen.

Og det til tross for at FHI har gitt klarsignal til å gjennomføre fotballkamper basert på NFF sin smittevernsplan.

Raja står igjen i skuddlinjen. I savnet etter fokus på fremtiden virker det som kritikken og blir med ufokusert. Aftenpostens kulturredaktør Cecilie Asker skrev i sin kronikk fredag at det var for tidlig å ta på seg festdressen og gjorde et poeng av kulturministerens kremfargede dressjakke med tversoversløyfe, som han hadde på seg under pressekonferansen.

Det er et overført poeng, men det treffer temaet Raja selv vil snakke om - nemlig seg selv - og er også langt fra de egentlige problemet.

- Tar ikke kulturen på alvor

For jeg stiller meg i alle fall ganske likegyldig til om kulturministeren har sort eller hvit dressjakke, om han kan offsideregelen, at han har løpt Birken, om barna hans spiller håndball, at han tar med kona på Nationaltheatret når de setter opp Ibsen eller om han selv har gledet seg lenge til å stå foran hovedscenen på Øya-festivalen i august.

Svar som dette blir flåsete, og bygger opp under et mindreverdighetskompleks kulturbransjen lenge har slitt med ovenfor annen næringsvirksomhet.

For hvis ikke en kulturminister kan ta kulturen på alvor, hvem skal gjøre det da?

Ingrid Sakariassen er fra Bodø og har jobbet i NRK P3 og Warner Music. Nå arbeider hun i managmentet Nordic Live i Oslo.

Kommentarer til denne saken