Gå til sidens hovedinnhold

Hvem tar ansvar for Nordlands stolte kulturarv?

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Kystkulturen er en viktig del av Nordlands kulturarv og gjennom fartøyene blir historien som betyr mye for mange tatt vare på.

Nordland har en lang kystlinje og stolt tradisjon med båtbruk og næring fra havet. Trofaste fartøyer som har gått ut av bruk og blitt erstattet av mer moderne skip har vært prisgitt lokale entusiasters engasjement. Det er gleden og stoltheten som disse fartøyene og kystkulturen representerer i Nordland som er pådriver for å sette dem i stand og ta vare på dem.

Kystkultur og fartøyvern bærer preg av at det utløser stor begeistring og engasjement fra befolkningen. Det blir gjort mye frivillig innsats på feltet rundt om det hele land og Nordland er intet unntak. De frivillige blir rost opp i skyene for sin innsats for fartøyvernet og flere tusener av mennesker har involvert seg i et fartøyvernprosjekt. Men hvorfor gjør de dette? Det henger sammen med identitet og historie og ønske om å formidle dette til framtidige generasjoner. De frivillige har påtatt seg et viktig ansvar for fellesskapets interesser.

Men skal de frivillige klare å fortsette det gode arbeidet de gjør for fellesskapet og vår felles kulturarv trenger de mer enn lovord. De trenger offentlige støttespillere som spiller på lag.

Fartøyvernet var en av oppgavene som ble overført fylkeskommunen i forbindelse med regionreformen som ble innført i 2020. Fra og være et statlig ansvarsområde skulle nå fylkeskommunen ha ansvaret. Det var mye som talte for dette, blant annet nærhet og eierskap til egen kulturarv som et framtredende argument. Her fikk fylkeskommunen en gylden mulighet til å bestemme hvilke kulturminner som var viktige for dem. Men i motsetning til befolkningen i Nordland har ikke fylkeskommunens politikere og ansatte vist den store gløden for å ta vare på sine flytende kulturminner. De frivillige blir møtt med beskjeder fra fylkeskommunen om at de har for mye å gjøre, de mangler ressurser og kompetanse på fartøyvern. Fartøyvern er ikke noe fylkeskommunen har ønsket, men blitt pålagt. Mens søknader og henvendelser venter på svar dør drivkraften i det frivillige fartøyvernet sakte ut. Dette kan i beste fall tolkes som uvitenhet om hva som opptar og engasjerer i eget fylke. I verste fall kan det være et demokratisk problem.

De flytende kulturminnene og det frivillige arbeide som er lagt ned i regionen har stort potensial. Fartøyvern skaper identitet og historiefortelling, er med på stedsutvikling og bidrar til tilhørighet i befolkningen. Det skaper arbeidsplasser, opprettholder tradisjonshåndverk og materialer blir produsert og handlet lokalt. Det er påvist at å drive med fartøyvern gir stor helsegevinst og sparer samfunnet for store utgifter. Fartøyene som er ferdig istandsatt blir brukt i arbeid med barn og unge og turisme i området.

Vårt håp er at Nordlands politikere og byråkrater skal få øynene opp for hva de besitter i eget fylke og vil satse på sine maritime kulturskatter og stolte kulturarv. I motsatt fall vil det frivillige fartøyvernet dø ut sammen med de flytende kulturminnene.

Kommentarer til denne saken