Jeg hadde gleden av å være i førstelinje for å samle inn underskrifter for å få Nordkalottfolket registrert i Partiregisteret på Landbruksmessa i Balsfjord 25-26.6.

Der har vi et krav på 5000 underskrifter.

Det var også en unik mulighet til å få ei føling med hva som rører seg i grasrota blant vanlige folk og folk flest.

Tilfeldigvis offentliggjorde Troms Folkeblad hvordan det står til med gudstroen blant det norske folk i deres utgave mandag 27.6.22.

I 1986 var det ca 20 % av oss som ikke trodde og 52 % som trodde.

I dag i 2022 er det sånn bortimot motsatt i flg meningsmålingen.

Jeg våger den påstand at troen på vårt demokrati etter hvert ikke er langt unna der den heller.

For å komme i kontakt med folk tok jeg frem et og annet triks jeg hadde sett i Tyrkia på mine ferieturer der. Enkelte kunne muligens kjenne på gamle prepandemiske ferieminner med fex en innpåsliten gateselger i Alanya.

Noen var kjappe med å skrive under, en del nølende og andre ville ikke. Helt normalt og forventet. Slik er det.

Men det som bekymrer meg er den mistroen jeg kunne fornemme en urovekkende stor del av de jeg kom i kontakt med hadde til vårt demokrati. En bekreftelse på holdninger jeg tidligere har møtt.

Trur du det nytter? Det har ingen hensikt! Det er bortkastet arbeid du gjør!

Det var utsagn som gikk igjen. Noen kunne av habilitetsgrunner ikke skrive under.

Gjennomgangsmelodien syntes som; det nytter ikke uansett hvem som kommer til makta. Erna eller Jonas, ingen forskjell. Samt at vi her Nord er vi glemt straks flydøra klapper igjen bak våre representanter fra Nord, mens vi andre strever videre med våre hverdagsproblemer og fraflytting. Så jeg sitter igjen med et, om ikke entydig inntrykk til det religiøse som også sliter med troverdigheten, så i hvertfall et bekymringsfullt sterkt signal om en mistillit som bør tas på største alvor.

Om det er mangel på trosbevis er ikke godt å si. Det står i «skriften» at man ikke kan forlange bevis for troen, men fra våre politikere er det vel vår klare rett å forlange et og annet bevis for deres løfter for vår tro.

Er det mangelen på trosbevis som truer tilliten hos folk flest, og vanlige folk til det politiske system?

Etter helgens stand på Landbruksmessa kom dette spørsmålet tydelig frem for meg.

Nå hadde jeg ikke på forhånd laget en statistisk hypotese på dette for denne superenkle undringen, og blir med det neppe vitenskapelig belagt.

Men tvilen den består, dessverre, er min tro.

Tro kan flytte fjell, og la oss håpe det i valg som kommer, kan gjelde.