Vi blir alle syke og vi håper å bli friske – og det så fort som mulig. Men for enkelte er veien frem til et friskt liv lang, og for noen er den ganske umulig.

Kronikere vil faktisk aldri bli helt friske, men vil ha gode og dårlige perioder om hverandre. Hva er da egentlig et friskt liv? Hvordan skal en få det? Ikke minst, hvem har ansvaret for at folk skal få det?
Svaret er alle. Det være seg de norske kommunene eller deres innbyggere. Alle har et ansvar for et friskere liv, i hverdag som fest, i jobb eller der du bor.

Mange syke
Hver fjerde nordmann plages i løpet av livet med langvarige muskel- og skjelettplager, og omtrent 300 000 lever i dag med en eller flere av over 200 revmatiske diagnoser. For de som skal leve med en kronisk sykdom resten av livet, er et friskt liv annerledes enn for de uten en diagnose eller plage.

Samfunnskostnaden og den potensielle besparelsen ved å gi gode tilbud og tiltak til denne gruppen, er stor. En tredjedel av alt legemeldt sykefravær skyldes muskel- og skjelettplager, og en tredjedel av alle som mottar arbeidsavklaringspenger eller er uføretrygdede, lever med muskel- og skjelettplager.

Det er ganske mange som hver dag ikke er helt friske og ganske mange som kan se langt etter det mange tenker på som et friskt liv. For denne gruppen mennesker har kommunene en spesielt stor oppgave i å bedre hverdagen og øke livskvaliteten. Hjelpen må komme lokalt der folk bor og ikke minst der de skal betale skatt og selv være med på bygge velferdssamfunnet de er en del av. Vi har alle et ansvar i så måte.

Kronikerne og kommunene
Også kronikere har et ansvar for seg selv og sine liv. Derfor handler friskhet like mye om kronikerens egen innstilling til livet som det kommunene bør kunne stille opp med. Et friskt liv skal leves så godt som mulig på tross av smerter og plager. Best mulig livskvalitet oppnås gjennom fysisk, psykisk og sosial mestring der både den enkelte og kommunene tar sin del av ansvaret.

Norsk Revmatikerforbund har forslag til god frisklivspolitikk som vi mener burde implementeres i hver enkelt kommune i hele landet. Gjennom samhandlingsreformen og folkehelsemeldingen har kommunen blitt delegert et ansvar for både folkehelsearbeid og rehabilitering. Dette mener NRF er bra fordi det er i kommunene folk lever og det er i hverdagen frisklivsarbeidet bør foregå. For å oppnå dette må kommunene på sin side ta ansvar ved å gi innbyggerne et fullverdig frisklivs- og rehabiliteringstilbud, samtidig som innbyggerne tar sin del av ansvaret for egen helse og for felleskapet på grasrota.

Valg 2023
Med bare et knapt år igjen til kommunevalget vil NRF fremover utfordre de politiske partiene til å prioritere friskliv og rehabilitering.

Eksempler på god frisklivspolitikk er:

  • tilgjengelige varmtvannsbasseng
  • god fysioterapitjeneste
  • frisklivssentraler med tilbud rettet spesifikt mot muskel- og skjelettplager
  • treningssaler og tilrettelagte friluftsarealer

Mange tiltak vil favne bredt og inkludere store deler av befolkningen. Sammen kan vi alle ta et steg frem mot friskere liv og et inkluderende samfunn. Godt valg i 2023.