Mange er fortvilet over det høye prisnivået på alt vi betaler med kroner og øre. Jo mer kronekursen stuper, jo mindre får Ola og Kari å kjøpe varer for å betale sine forpliktelser med. Men når tid begynte dette og hvem var det som endret på den stabile norske valuta . Ja, den norske krona var bunnsolid og holdt seg så stabil at man nesten kunne stille klokka etter den. Helt fra krigen sluttet og frem til 1992, da noen begynte tukle med hvordan verdiene skulle settes, så sto $ i 7,15 det samme var forholdet til sveitserfranc og engelske £.

Historien: I Norge ble kronen innført som betalingsmiddel ved lov om pengevesenet av 4. april 1875. Den norske kronen erstattet da speciedaleren til en rate på fire kroner per speciedaler. Etter dagens pengeverdi (2019 – korrigert for konsumprisindeksen) tilsvarer verdien av en speciedaler fra 1875 ca. kr. 262. Innføringen av kronen gjorde det mulig for Norge å tre inn i Den skandinaviske myntunionen som var blitt etablert to år tidligere, i 1873. Denne unionen ble oppløst i 1914, men på tross av dette valgte både Norge, Danmark og Sverige å beholde navnene på sine respektive og nå separate valutaer.

Formelt bestod den skandinaviske myntunionen frem til 1972. Innenfor myntunionen hadde den norske kronen en gullstandard på 2 480 kroner mot ett kilo rent gull. Denne standarden ble gjeninnført mellom 1916 og 1920, og igjen mellom 1928 og 1931. I 1931 ble kronen i stedet knyttet til det britiske pundet med en rate på 19,9 kroner per pund. I 1939 ble kronen knyttet til den amerikanske dollaren med en rate på 4,4 kroner per dollar.

Under okkupasjonen 1940–1945 var kronen knyttet opp mot den tyske riksmarken med en rate på 1 krone per 0,6 riksmark, og noe senere med en rate på 1 krone per 0,57 riksmark. Etter frigjøringen av Norge i 1945 ble kronen igjen knyttet opp mot gull,£ og $, gjennom Bretton Woods-systemet. Etter at Bretton Woods-systemet brøt sammen i 1971, deltok Norge i flere former for europeisk valutasamarbeid.

I 1992 valgte Norges Bank å gå bort fra de faste vekslingskursene, og gikk over til flytende, markeds regulerte kurser. Dette er også måten Norges Bank forfekter vekslingskursen i dag. Høyre , Arbeiderpartiet og deler av Venstre ville alle inn i EU og da passet det dårlig å ha tilknytning til USA sin valuta Sentralbanksjef Hermod Skånland var tidligere god venn med både AP og Høyre sine ledere. Han ble en nyttig brikke for å endre den stabile Norske valuta gjennom flere 10 år. Både Høyre og Arbeiderpartiet tok til ordet for å endre daværende kronepris setting. En av rådgiverne til statminister Gro Harlem var ingen ringere enn dagens statsminister Jonas Gahr Støre. Man kan ikke klandre alle dagens politikere for den nå delvis ødelagte stabile krona, men Støre kan aldri si han er helt uskyldig .

Pandemi og nytt krakk i kursen: I forbindelse med koronaviruspandemien våren 2020 sank den norske kronen til sitt laveste nivå mot andre valutaer, som 11,77 for 1 dollar, 12,58 for 1 euro, 169 for 100 danske kroner og 13,77 for £, og ble raskt omtalt i finanskretser som Scandi-drakmer, hvilket er en ufin referanse til den tidligere greske valuta, som var notorisk i forhold til sin synkende verdi. Den norske kronen styrket seg noe etter dette og lå primo april 2020 på 10,26 for 1 USD, 11,14 for 1 euro, 149 for 100 danske kroner og 12,70 for 1 pund. Lov av 21. juni 2019 om Norges Bank og pengevesenet mv. (sentralbankloven) fastsetter i § 1-9 at den norske pengeenheten er en krone, og at kronen deles i hundre øre.

Som dere forstår vi har mye å takke landsmoderen i AP for, likeså Høyre og noen fra Venstre. De skulle jo ha oss inn i EU må vite. Det forunderlige er jo at ingen av dagens eksperter ikke kjenner historia om hvordan vi er havnet her Ingen i DNB, Nordea, Storebrand eller andre ser ut til vite dette. Så hvordan disse ekspertene som ikke kan sin finanshistorie kan rettlede og råde det norske folk, det vet ikke jeg og neppe de selv heller.