Gå til sidens hovedinnhold

Hva nå, Knutsen?

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Kanskje er han tidenes trener for de gule. Han er i alle fall den som beviste at man kan skape gull selv her nord. Mot alle odds, på tross av klimatiske forhold, og ikke minst med langt færre ressurser og penger enn brorparten av konkurrentene.

Et seriegull til Bodø, til Salten, til Nordland. Et seriegull til en hel landsdel. Smak litt på den. Man hadde mest sannsynlig blitt lagt inn og blitt tungt medisinert om man hadde sagt dette kom til å materialisere seg, da det som må være den mest omtalte bergenser i media i år ankom Glimt i 2017.

Kjetil Knutsen er like mye historien om Askeladden som Glimt er det. Vi som vokste opp uten YouTube, streaming og IPad kjenner alle til historien om Askeladden. Nedtegnet av Asbjørnsen og Moe, udødeliggjort for en hel generasjon av dukkemakeren og filmskaperen Ivo Caprino. Den usannsynlig helt, den som ved tilfeldighet skaper gull av gråstein. For det er litt sånn det føles med Kjetil. Treneren, som helt uten forventninger har blitt en usannsynlig helt. Og apropos trener, det var det rollen assistent han kom hit for. Så som i eventyret var det en god dose flaks og slump i historien om seriegullet.

Et seriegull til Glimt. Smak litt på ordene. Så følg opp med at det er et kappløp om gullet i år, hvor Glimt er i beste startspor. Potensielt to seriegull på rappen! Det skal ikke være mulig. Det skulle ikke være mulig, det virket umulig. Men Kjetil er tilsynelatende, som Askeladden, den usannsynlige helt.

Alle som har fulgt med idrett og fotball spesielt, vet at å gjenta en god prestasjon er noe som krever noe helt spesielt av trenerteam og utøvere. Legg til alle de som forsvant fra gullaget i 2020, og ligningen er like full av x’er if y’er som den matematiske konstanten π har desimaler. Og når man snakker om prestasjoner, det Kjetil har gjort er å transformere Glimt. Fra ambisjoner om å være blant de tjue beste i Norge og Norsk fotball, til å bli en toppidrettsklubb med toppidrettskultur.

Kjetil påpeker ofte han ikke er alene om den sportslige delen i Glimt og at dette er et lagspill. Men når det er sagt, ethvert skip trenger en kaptein. En leder, som til syvende og sist er den som staker ut kursen og navigerer. Sportslig er Kjetil denne lederen. Riktignok har han et godt mannskap med seg. Det er gode folk i byssa, på dekk og i maskinrommet. Og som på ethvert skip som holder seilingsplanen, virker det å være gode rutiner for å håndtere både storm, orkan og ulykker i maskinrommet. Selv når det brant på dekk i Marbella i sesongoppkjøringen og fjorårets toppscorer forlot skipet navigerte Knutsen i ulendt farvann som om man ikke skulle tro han hadde gjort annet. Eller da årets sesong ble forsøkt torpedert i hvalfangerbyen Sandefjord og gjorde at selv de mest optimistiske av oss passasjerer (les supportere) begynte tvile. Hvem var det som sto fjellstøtt og beroliget oss om at seilasen kom til å fortsette? Jo, det var kapteinen Kjetil.

Det er ikke uten grunn at det som historisk har vært, og det er viktig å påpeke og understreke historisk, Norges beste klubb er interessert i Kjetil. De meritter og mirakler han har utført har blitt lagt merke til. Og det er ikke bare innenlands Kjetil har fått en følger- og fanskare. Når en Norsk trener plutselig påfører meritterte José Mourinho hans verste tap noensinne, blir det lagt merke til utover Norges grenser. Bare de to siste ukene har Kjetil blitt koblet til Norwich, Rangers i tillegg til nevnte Rosenborg. Kanskje ledelsen på brakka føler det brenner under skoene. For dem sa allerede for et halvt år siden at Kjetil var deres førstevalg. I alle fall virker dem desperate. Og dem er langt fra de eneste. En stor, og lojal base av gule fans venter også. Og vi er også desperate.

Det store spørsmålet er om vi venter forgjeves. Det florerer av rykter rundt Kjetil og han framtid, om alt fra huskjøp i Trondheim til lange samtaler mellom Kjetil og ledelsen på brakka. Utad har Kjetil avfeid alt snakk om framtiden med sitt sedvanlige smil og fokus på neste kamp. Men denne kampen er ikke langt fram i tid Kjetil, denne kampen kom, enten du ville eller ikke nå. Kampen om din signatur.

Til tross for at Kjetil ikke liker snakk om sin situasjon, det er nå engang slik at Norge er mindre enn Londons indre bykjerne i antall mennesker. Og fotballmiljøet er ikke større enn at noen kjenner noen, som igjen kjenner noen. Kjetil har selv satt seg i det som må være verdens beste situasjon som arbeidstaker. Han er populær, og en ressurs det ikke florerer av i norsk fotball. Klubber er villige til å tilby uanstendig store beløp for hans tjenester. Fortjent vil de fleste si, for han har vitterlig bevisst han er verd sin vekt i gull.

Men la oss ta noen steg tilbake. Den Kjetil som kom til Glimt som assistenttrener, kom som et ubeskrevet blad. Det var ingen selvfølge at han mest sannsynlig tar et hat trick av priser som årets trener i Eliteserien, og kanskje vil være en kandidat til en pris på Idrettsgallaen 2022 i januar. Det er lov å påpeke tilliten han har blitt vist og har fått i Nordlands hovedstad.

Det er nå på tide hovedpersonen tar bladet fra munnen, eller mer korrekt pennen i hånden. Ellers kan ledelse og styre i Glimt bli tvunget å frita Kjetil for arbeidsplikt resten av kontraktsperioden. En påtroppende trener for Rosenborg kan umulig lede et gulljaktene Glimt ut på Lerkendal. Man kunne forstått om Kjetil valgte Brann, så objektive er det nesten mulige å være. Bergensere er som kjent patriotiske. Men at Kjetil potensielt velger Rosenborg, det vil være tidenes svik i norsk fotball. Bare det at han er i dialog med en stor konkurrent, ville vært utenkelig i næringslivet ellers. Så denne kampen kan fort stå på kontorene på Aspmyra, mellom Kjetil og ledelsen i Glimt. Supporterne vil for alltid huske Kjetil for seriegullet 2020, mens hans ettermæle vil være forseglet av hans valg av arbeidsgiver. Det blir ikke en statue på Aspmyra om han flytter til Trondheim. Og i Trondheim har dem allerede sin statue.

En liten digresjon. Men da Steffen Iversen forlot Rosenborg til fordel for Tottenham, gråt han sine modige tårer fordi han forlot laget. Jeg er ikke sikker på om han hadde tatt det valget med fasit i hånd. Tør Kjetil forlate dette laget?

Oppfordringen er uansett: Skomaker, bli ved din lest!

Kommentarer til denne saken