Gå til sidens hovedinnhold

Hva lønner seg for hvem?

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Vi er alle opptatt av å tjene nok til leve komfortabelt. Komfortabelt for deg er ikke sikkert at det er det samme for meg, eller for Krøsus. Men rettferdig likelønn er en viktig sak for kjønnslikestillingen og heltid er avgjørende for å lykkes med dette.

I lønnsoppgjør kjører LO forbundene en samlet linje, kalt frontfagsmodellen. Frontfagsmodellen handler ikke om at konkurranseutsatt industri skal være lønnsledende, men om at den skal beskytte skatteinngangen og norske arbeidsplasser. Det er heller ikke snakk om at privat sektor er de som driver verdiskapning, for ansatte i offentlig sektor driver verdiskapning helt på linje med privat sektor. Men, vi er avhengig av begge sektorer for å fortsatt være verdens rikeste land. Oljen er bare en dråpe i havet, det er den verdiskapende inntekts- og lønnspolitikken som holder oss i førersetet.

Den ene kampen vi må stå samlet om fremover er pensjon. Gode offentlige pensjonsordninger er kompensasjon for lavere lønn, eller såkalt utsatt lønn. Jeg forstår at det ikke er penger du kan se akkurat nå, men det å ligge lavere i lønn for så å få dette lønnsgapet kompensert i en god pensjonsordning som er kjønnsnøytral og livsvarig, det fortjener offentlig ansatte. Det er det verdt å kjempe for. I privat sektor ønsker arbeidsgivere mer risiko over på den enkelte ansatte og det kan rasere pensjonsordningene i disse områdene. Kampen om rettferdig pensjon har pågått i årevis og vi må stå sammen om denne kampen også fremover, og ikke være navlebeskuende. Vi må nøye vurdere hvilke ordninger som ivaretar partene i arbeidslivets behov, og som ikke legger risikoen hos den enkelte ansatte.

Jeg forstår at mange er skuffet over årets oppgjør. Endelig ble yrkesgrupper som tidligere har kjempet for å få bekreftet hvor verdifull de er blitt sett og anerkjent. Men i lønningsposen var det lite å hente, og det er ikke så lett å se at samfunnet ikke hadde råd til å ha lønnsfest akkurat i år. Når en del av samfunnet som bidrar til inntektene i landet vårt ligger med brukket rygg for å bekjempe smittespredning og det resulterer i permitteringer, konkurser og arbeidsløshet i privat sektor bør vi stå samlet i alle sektorer.

Vi ser ikke alltid skogen for bare trær, og vi lar oss noen ganger til å lures til å tro at alt som skinner er gull. Når lærere får lang sommerferie er dette en kompensasjon for blant annet såkalt ubunden tid som de jobber ut over normal arbeidstid. De retter prøver, holder foreldresamtaler og planlegger undervisning på ettermiddag og kveld. Ikke fordi de skal få fri på skolefrie dager, men fordi arbeidsgiver har ikke bruk for dem på skolefrie dager. I kommunene hadde lærerne noen bestemmelser som de hadde fremforhandlet særskilt.

I kommunesektoren gikk vi over til et lønnssystem med en stige med 10 års progresjon fra startlønn til topplønn i 2002. Jeg er en av de som har argumentert for å øke til 25 års lønnsstige, og jeg trodde helt og holdent på at det sikret oss ansatte en god lønnsutvikling. Men det er skremmende hvor feil jeg kunne ta. Den eneste som tjener på lengre lønnsstige er arbeidsgiver og jeg hørte mange snakke om at det var urettferdig at lærerne har 16 års stige, mens vi andre har 10 års stige. Det stemmer, det er en urettferdig ordning, urettferdig for lærerne. Det er de som taper på denne ordningen og må jobbe 6 ekstra år for å oppnå topplønn. Med andre ord beholder arbeidsgiver den differansen som ligger mellom 10 år og 16 års lønn på sin konto. Og ikke en lærer har sett de pengene igjen hverken før eller siden. Nå har vi andre kommunalt ansatte også gått i fella. Nå har vi godtatt en utsettelse av topplønn i 6 hele år. For nå gjelder 16 års stige for oss alle.

Hvert hovedoppgjør ligger det en potensiell mulighet for å få et lønnsløft. Sett at det ikke er økonomisk uår i landet vårt, slik som det var i 2020, så skal det være mulig å justere opp lønnstabellene minimum annet hvert år. Så hvorfor krever vi ikke samlet en kortere lønnsstige? En stige på 6 år eller 4 år. Jo tidligere du oppnår topplønn, jo raskere vil du tjene mer og jo mer vil du få utbetalt i helheten. Øvrig lønnsutvikling oppnår vi ved å stå samlet om justeringer i hovedoppgjørene.

Nå begynner forberedelsene til tariffoppgjøret 2022. For meg blir rettferdig pensjon, kortere lønnsstiger og betydelig økte ubekvemstillegg de tre viktigste sakene. For det er lønn som lønner seg. Håper du benytter muligheten å fremme dine krav til oppgjøret gjennom din fagforening. Sammen er vi sterke! Selv om vi ikke alltid vinner frem, må vi aldri slutte å kjempe.

Kommentarer til denne saken