Det er lenge silden jeg hadde barn på skolen. På 70 tallet var det kommet en ny måte å lære å lese på. Barna skulle bruke lyder i stedet for bokstaver. Og de skulle ikke ha lekser hjemme, det kunne ødelegge leseopplæringa. De skulle heller ikke ha karakterer. Enkelte barn ble så flinke til denne ”lydderinga” at de fikk ikke med seg innholdet i det de leste. Så oppdager jeg at jeg har 4 barn i skolen som ikke har lært lesekunsten.

I dag går utviklinga så rivende fort at jeg vet ikke hvordan det er i skolen i dag. Men målet er vel teori og høyere utdannelse. Hva skal de bruke alle de med høy utdanning til?

Jeg har læst bladet Dysleksi Norge fra den spede begynnelse 1976. Den gang kunne de fortelle hvordan ordblindhet virket. I dag er bladet blitt en reklame for dataprogrammer. Videre må disse ordblinde elever være blitt en gullgruve for teoretikere med spesialutdannelse som ikke klarer å mestre en aktiv skoleklasse. Nå har jeg vært inne på nettet og funnet følgende informasjon.

”Dysleksi Norge” er en interesseorganisasjon for alle med lese-, skrive og matematikkvansker.

Funksjonshemning

Dysleksi er en nevrologisk betinget funksjonssvikt som kan gi seg utslag i

Sviktende evne til å gjenkjenne og huske bokstaver og ordbilder.Manglende evne til å oppfatte forskjellen på og rekkefølgen av lyder og ord.Ombytting av bokstaver, stavelser og ord under lesing og skriving.Motoriske vansker (klossethet).

Bortsett fra punkt tre er det som står der direkte feil. Hvordan er det mulig for en moderne organisasjon å utbre så mye feil? De fleste barn som er ordblinde snakker både klart og tydelig.

Ordblind er et gammeldags ord og betyr at du ser ord og bokstaver på feil plass. Ord og bokstaver hopper fra linje til linje. Når du ser en b kan den snu seg og se ut som en d. Videre er det vanskelig å lese stoff med mange små ord. Når du får læsestoff med lengre ord innimellom blir det lettere for eleven å se ordene på rett plass. Det disse barna trenger en hjelper med normalt syn, som peker under ordene og følger linja mens du leser. Jeg kaller lesetrening med ordblinde for innstilling av øynene. Etter hvert lærer de å rette sine egne feil. Men lesinga vil fortsatt gå sakte. Jeg vil si til foreldre, læs med barna, ha god kontakt med klasselærer. Barna bør ha samme lekser som de andre i klassen, bare mye mindre.

For skriving er data fantastisk, når det gjelder læseopplæring kan ikke data erstatte et menneske. Ikke frata dagens unge mulighetene til å lære lesekunsten.

Hvordan gikk det med mine barn? 2 var ordblinde, 2 feila ingenting. I samarbeid med klasselærer løste vi problemene, og de kunne ta den utdannelse de selv ønsket.

På 60 tallet var jeg kjøkkenlærer i 5 år, for 6. 7. klasse og framhald skole Alle kunne både lese og skrive oppskrifter, selvsagt ikke like fint. Det var verken data eller spesiallærere. Så jeg spør bare , hva har de gjort med skolen?