Den sosiale familie- og vennestruktur har endret seg ganske dramatisk de siste tiårene. Med barn i skole er mye av den sosiale omgang og tilhørighet knyttet til skolen ved felles interesser. Etter skolegang splittes det lokale sosiale og trygge miljøet opp. Noe av det samme skjer når en pensjoneres. Den personlige sosiale tilhørigheten til jobben og arbeidskolleger blir borte nærmest over natta. Den personlige daglige sosiale kontakten en tidligere hadde med den lokale kjøpmannen, på postkontoret, i banken, på offentlige kontorer som NAV og skatteetaten er nå borte. Men en allerede etablert god sosial tilhørighet til familie eller venner reduserer farene for utenforskap og ensomhet.

Det meste av sosial kontakt blir nå overtatt av internett, e-post og SMS, oftest ved en enveiskommunikasjon som ikke kan besvares. «Svar til denne e-posten vil ikke bli behandlet». I tillegg oversvømmes vi av all mulig reklame. Forretningene tilbyr reklame av økonomiske grunner. Men du får ikke bare økonomiske fordeler. Det hagler inn med reklame som fyller opp e-posten og SMS-kontoen din. Og var det vanskelig å skille ut «malvare, phubbing, phishing og annen ondsinnet e-post før, blir det ikke lettere med et hav av enveis reklame og offentlig kommunikasjon. Den eldre generasjon som er svak på sosiale medier kommer ofte tapende ut.

Den yngre generasjon kompenserer for manglende personlig sosial kontakt ved bruk av sosiale media. Men sosiale media har sine begrensninger. Den medmenneskelig sosiale kommunikasjonen gjøres gjennom kroppsspråk, mimikk, smak, lukt, og ikke minst ved et variert språkbruk. Her kommer den sosiale digitale kommunikasjon til kort.

De eldre er ikke blitt opplært eller evner ikke å ta i bruk de nye dataverktøyene. Flere hundre tusen greier ikke å lære seg det nye språket og faller utenfor på internett, Facebook, Twitter, tik-tok mm. Dette fører til økende sosialt utenforskap og ensomhet endog depresjon. Korona med sine restriksjoner forsterket isolasjon og ensomhet. Men den viste hvor sentralt og viktig sosial kontakt og tilhørighet er for god livskvalitet. Et trygt sosialt fellesskap styrker endog immunforsvaret.

Mange eldre tar selv initiativ til små private grupper for styrket trygg sosial tilhørighet. Det samme gjør mange frivillige lag og foreninger med å legge til rett og bidra til god sosial livskvalitet. Tilbudet må være regelmessig og med lett tilgjengelighet. I praksis er det god eldreomsorg på et tidlig stadium. Dette forlenger sannsynligvis de eldres mulighet til å fortsette lenger med de daglige selvstendige livsoppgavene, og dermed redusere tiden som offentlig pleietrengende.

Men mange frivillige foreninger mangler imidlertid et fast og forutsigbart tilholdssted med god tilgjengelighet for å utføre dette sosiale arbeidet. Her bør kommunene legge til rette for «et hjem» for de ulike lag og foreninger. De eldre bør selv gjennom frivillighet drive de ulike aktivitetene. Selve driften skaper aktivitet, sosial trygghet og tilhørighet samt reduserer de offentlige utgiftene.