Jeg synes det er beklagelig at jeg synes jeg er nødt til å skrive de følgende linjene, men jeg føler det er på tide at våre styrende organer, regjering, storting, fylkesting, kommunestyrer osv. reagerer. I tre år har vi gått gjennom en pandemi, de siste to årene har vi opplevd at våre sykehus, eldreinstitusjoner, psykiatriske sykehus har slitt med økonomien på ALLE plan. Hva feiler det oss som nasjon? Vi har per i dag knapt med personell på alle områder innen sykeomsorg og eldreomsorg, samtidig som alle sykehus får en nærmest vedvarende ordre fra de styrende organer om å sette i verk den ene spareplanen etter den andre ?

Jeg har selv hatt den ære å bli behandlet på to – tre av våre store sykehus i løpet av de siste ti tolv årene. Jeg sier ære, fordi det er slik en føler det når en blir innlagt ved disse. Man blir behandlet med den største ekspertise og respekt fra fastlege, ambulansepersonell, mottak, på de forskjellige avdelinger, av kirurger osv. En annen oppdagelse jeg har erfart gjennom disse årene er humøret og omsorgen man blir til del fra disse, ingen andre områder i samfunnet vårt kan oppvise noe lignende. Når vi så tar i betraktning at disse menneskene sliter med utrolig lange arbeidsøkter, natt, kveld, dag, alle hverdager, alle helger tjuefire sju, hele året, år etter år. ALLE grader i denne yrkesgruppen som omfatter helse, sliter med rekruttering og at slitne mennesker slutter, gir opp disse yrkene.

Dette er intet mindre enn en tragedie for oss andre i dette samfunnet som trenger dem sårt når livet er på sitt vanskeligste. Nå har det seg slik at jeg er ikke sint på noen, verken Støre, Erna eller noen andre politikere, jeg skjemmes ganske enkelt på deres og våre vegne. Dette går bare ikke lenger, man behandler ikke mennesker av dette kaliber slik, ganske enkelt. Vi sliter i øyeblikket med en liten resesjon i den økonomiske fremgangen i vårt land, som resten av verden, etter en vanskelig tid de siste årene, i tillegg har vi fått katastrofen krigsforbryteren i Kreml har påført oss. Dette er likevel ingen unnskyldning i et av verdens rikeste samfunn, det hele handler om prioritering, riktig prioritering, og før eller senere, i overskuelig fremtid vil vi få svi for denne feilprioriteringen, slik er det bare. Disse menneskene skulle være en del av lønnsadelen i dette landet, etter min mening, det er de LANGT unna. Jeg håper for alles del at vi begynner å sette pris på disse menneskene, mens de enda orker, INGEN fortjener det bedre!