Husker du sist det var litt offentlig engasjement rundt Bodø2024? Ikke jeg heller, men i den siste uken har vi omsider merket litt til at Bodø skal være europeisk kulturhovedstad i 2024.

200 spesielt inviterte gjester fikk en hyggekveld i Rådhuset hvor den nye profilen til Bodø2024 ble presentert. AN fortalte fra denne festen blant annet at organisasjonen har brukt 75 000 kroner på ny logo og at festen kostet ca. 200 000 kroner.

Det skapte reaksjoner i diverse sosiale medier og i kommentarfelt. En av direktørene i Bodø2024, la oss kalle ham Helge, karakteriserte det som skjedde i kommentarfeltene som vill vest, skyting fra hofta. Da treffer man sjelden blink, hevdet Helge.

Av de som kritiserte Bodø2024 etter dette arrangementet fokuserte noen på pengebruken, mens andre, undertegnede inkludert, kritiserte dem for å holde fester for spesielt inviterte. Jeg vil påstå at begge posisjonene her treffer blink så det holder.

Det er både vedtatt og bevilget store offentlige pengesummer til prosjektet. Det betyr jo ikke at dette er penger man kan disponere som man vil uten å risikere at nordlendinger og media stiller kritiske spørsmål.

Bodø2024 fortalte AN onsdag at de har betalt 75 000 kroner for ny grafisk profil. Etterpå har vi fått vite at de dessuten har betalt 40 000 kroner for å få oppdatert hjemmesiden i tråd med det nye designet. Og de har brukt 66 000 kroner på 55 flagg som alle vaiet pent i vinden idet festen til ca. 200 000 kroner startet. Altså 180 000 kroner brukt i forbindelse med ny grafisk profil, til nå.

I «Ville vesten», som Helge kaller kommentarfeltene, var det imidlertid slett ikke bare kritikk av Bodø2024 å lese. Mange av dem som tok i bruk sosiale medier etter festen tok organisasjonen i forsvar og karakteriserte kritikken av pengebruken som sutring.

Å kalle kritikk av bruk av offentlige penger for sutring er intet annet enn hersketeknikk, hersketeknikk i sin simpleste form.

Bodø2024 har heldigvis og selvfølgelig en helt annen holdning til dette, og forsikrer oss om at de er seg bevisst at dette handler om forvaltning av fellesskapets ressurser.

Bodø2024 fikk også kritikk for at denne festen var kun for spesielt interesserte, eller «for fiffen» som noen kommentarfelt-krigere valgte å uttrykke seg. Enten man liker det eller ikke, det er i ferd med å sette seg et inntrykk av at Bodø2024 først og fremst er for de som på forskjellig vis «er inne» i prosjektet. Dette er en betydelig omdømmemessig utfordring for prosjektet gitt at man virkelig ønsker å få så mange nordlendinger som mulig engasjert.

Avslutningsvis: Jeg tror Bodø2024 skal være glad for at noen bryr seg såpass mye om prosjektet at de gidder å mene saker og ting om det som skjer. Ethvert tegn på engasjement bør møtes med applaus i korridorene til André Wallann Larsen & co. Det er ikke noe å være redd for.