Energi er ett av få områder der Norge virkelig utgjør en forskjell i Europa, og en viktig faktor rundt krigen i Ukraina. Nå må det å bygge samarbeid og fred i Europa bli et overordnet mål for Norges energipolitikk.

Høyres Bård Ludvig Thorheim og Ove Trellevik har helt rett i at Norge på kort sikt må levere alt hva remmer og tøy kan holde av energi til europeiske land som trenger det. Kortslutningen skjer når Høyre-duoen bruker Ukraina-krisen som argument for å lete etter nye gassforekomster gjennom enda en konsesjonsrunde. Vi trenger løsninger som virker nå. Å nå sette i gang å lete etter vi gass som i beste fall blir tilgjengelig om 15 år er i denne sammenhengen absurd.

Da Tyskland avlyste åpninga av gassrørledninga Nord Stream 2 fra Russland, la de ikke planer for å erstatte russisk gass med norsk. Tvert imot: Partiet De Grønne (som har energiministeren) og resten av den tyske regjeringen fremskyndte datoen for en 100 % fornybar tysk energisektor fra 2040 til 2035. Nå har også EU varslet en ny, stor fornybarpakke, der de blant annet vil satse stort på sol og annen fornybar energi.

Som om ikke det var nok, la det internasjonale energibyrået IEA torsdag frem en 10-punktsplan for å gjøre Europa uavhengig av russisk gass. Gjennom storstilt satsing på alternative energikilder som vind, sol, bioenergi og varmepumper, samt ENØK-tiltak i industri og husholdninger, mener IEA at EU innen et år kan kutte importen av gass fra Russland med mer enn en tredjedel. Når importen skal ytterligere ned, er det blåøyd å gamble med at ikke fornybar også her vil stå i fokus.

I tillegg er den nye FN-rapporten en påminnelse om at klimatrusselen er like eksistensiell som krig. Klimaproblemet forsvinner ikke selv om det også er krig i Ukraina. En langsiktig norsk fredspolitikkk er en politikk som bidrar til løsning på begge deler.

Dette er tidspunktet for å styrke, ikke snu ryggen til, europeisk samarbeid. Men når Thorheim og Trellevik nå foreslår å trappe opp norsk olje- og gassleting for å levere mer fossil energi til Europa tiår frem i tid, peker de ut en politisk kurs som er den stikk motsatte av det Europa kommer til å velge, og det stikk motsatte av ansvarlig klimapolitisk samarbeid.

Det vi bør gjøre nå, er å bistå Europa og så godt vi kan, her og nå. Vi er koblet til resten av Europa gjennom kraftkabler. Disse bidrar til at nabolandene vår kan kutte mange millioner tonn CO2 gjennom redusert bruk av olje og gass, og til at nabolandene kan å bygge ut mer fornybar energi. Med sterkere strømnett kan også gassoppvarming erstattes med varmepumper.

Det raskeste vi kan gjøre, er å sette i gang en skikkelig satsing på solenergi og energisparing i bygningene våre, for å frigjøre og produsere mer energi. Potensialet er enormt, tiltakene kan gjøres nå på uker og måneder. Det som mangler, er skikkelig hjelp og målretta støtteordninger, ordninger som faktisk er gode nok til å utløse tiltak. Varer krigen og sanksjonene, trenger vi hvert eneste solpanel som kan avlaste og spare vann i vannmagasinene inn mot neste vinter.

Vi må ta innover oss at Ukraina-krisen har kastet om på Europas energipolitikk for alltid. Norge må gjøre fornybar energi til Norges bidrag til et trygt Europa.