I helseomsorgen skriker man etter mer og høyere lønn. Når man ser på andre yrker med samme utdanningslengde og nivå, hører man lite om dette tross liten forskjell i lønn. Hvorfor fremstår det som verre innenfor helsevesenet?
Dårlig grunnbemanning, sykefravær av forskjellige årsaker og vanskeligheter med å dekke opp den allerede dårlige grunnbemanningen. Dette fører til merarbeid. Merarbeid for alle; sykepleiere, helsefagarbeidere/hjelpepleiere og assistenter.

Kun ett sykefravær skal til for å starte dominoen.

For å vise at vi trenger å være fulltallig, må det vises at det er mangel på personal de gjeldende vaktene. At det skal vises at det er mangel på folk, er lettere sagt enn gjort. Istedenfor å hoppe over eller forenkle gjøremål, jobber man enda hardere for å komme igjennom. Snarveier benyttes og egen helse settes på spill for at det ikke skal gå utover pasienter/beboere/brukere at vi er en, kanskje to mennesker mindre enn hva det egentlig skal være. Også for at man skal kunne gå hjem når vakta er over uten at samvittigheten er dårligere enn til vanlig, fordi man ikke fikk tid til å komme tilbake til pasienten slik man lovet. Eller fordi en beboer ble sittende alene på stuen, og en annen ikke fikk hjelp til å komme seg på toalettet før uhellet allerede hadde skjedd.

«Du ber om å bli ufør ved å velge denne yrkesretningen». Hvorfor?

Fordi vi skal ivareta Norges befolkning på forskjellige måter innenfor helsevesenet. Dessverre går dette ofte på bekostning av egen helse. Nakke, skuldre, rygg og knær – deler som ikke er like enkelt å bytte som et par bremseklosser på bilen, men fremdeles slitedeler. Våre slitedeler. Slitedeler som ikke kommer med et varenummer. Den beste måten å ivareta disse slitedelene på, er god nok bemanning og et godt samarbeid!

Det ropes om mangler på utdannede innenfor helse. Det loves jobb og gode arbeidsvilkår. Det stemmer at man er sikret jobb, vikariat etter vikariat blir lagt ut. Men dette er nettopp fordi arbeidsforholdene er så dårlige at de som gikk i disse stillingene ikke holdt ut lenger. Sykemeldinger, uføretrygdet, permisjon for å prøve andre jobber – det er mange grunner for at vikariater blir lagt ut, men ofte skyldes det til syvende og sist arbeidsforhold. Kort oppsummert er det i hovedsak arbeidsforholdene som er problemet.

Det er kostbart i oppstarten, men lønnsomt på sikt; går grunnbemanningen opp, går sykefraværet ned. Går sykefraværet ned, minsker merarbeidet per menneske på vakt. Hadde arbeidsmengden vært slik at man kunne hatt et normalt liv på siden av arbeidshverdagen, istedenfor å måtte hjem å lade opp til neste vakt, kanskje også spørsmålet om lønn hadde stilt seg annerledes?