Hos Solveig er det meste svart-hvitt: – Det er ikke for alle, men det passer meg

Haugesund 07 12 2020: Solveig Røkenes har renovert et atriumhus på Trudvang på Gard.

Haugesund 07 12 2020: Solveig Røkenes har renovert et atriumhus på Trudvang på Gard. Foto:

Mentalt begynte hun på renoveringen allerede da hun så atriumhuset til salgs på Finn.no. Et halvt år senere er drømmene realisert.

DEL

landet rundt (Haugesunds avis) Det er som å komme til et eget lite samfunn i samfunnet når du rusler mellom de smale gatene i et boligområde bestående av atriumhus.

Anonyme og avlåst fra omverden, avslører de lite om livet som leves på innsiden av lysmalte vegger og høye murer.

– Jeg har alltid drømt om et atriumhus, det er noe med den hemmelige hagen og private sfæren som tiltaler meg, forteller Solveig Røkenes.


Ventet på et renoveringsobjekt

Egentlig var hun ikke på boligjakt i det hele tatt. Leiligheten hennes i fjerde etasje i den fremste av Presthaugblokkene var pusset opp og badene renovert akkurat slik Solveig Røkenes ville ha dem.

Likevel hadde hun alltid fulgt med på Finn.no om det skulle dukke opp et atriumhus.

Først da det kom et hus som trengte en skikkelig renovering, ble hun giret.

– For meg var det en forutsetning å finne et hus der alt måtte tas. Dette huset tiltalte meg veldig, jeg så at ved å modernisere det kunne det få den enkelheten og stilen jeg ønsket.

Lenge før både visning og budrunde, hadde hun mentalt renovert det lille huset på Gard.

Kopierte badene

Selv om hun nå har fått et helt nytt hus, er det ikke store strukturelle endringer hun har gjort fra utgangspunktet.

Den største forskjellen er at et av husets tre soverom måtte vike for å få plass til et romsligere kjøkken og spisestue.

– Det er mulig at et mindre soverom vil gjøre huset mindre attraktivt hvis det skal selges en gang. Men nå er det jeg som skal bo her, og jeg vil ha et hus som er tilpasset mitt bruk.

Nettopp det er kanskje det som er mest tydelig hjemme hos Solveig. For her er det hennes stil, valg og visjoner som råder.

Badene er bygd opp som kopier av badene i den forrige leiligheten. Det samme er kontorkroken på gjesterommet. Og fargepaletten som er så enkel som den kan bli.

Hvitt og svart.

Til og med takene på bad og soverom er malt svart.

– Noen syns nok det er nakent og kaldt, det er ikke for alle. Men det passer meg, jeg liker det klassiske, et blankt lerret som gir ro. Så kan jeg heller ta inn farger gjennom blomster, pledd og puter.

Se bildene fra Solveigs atriumhus

– Hadde aldri blitt ferdig

Hun hadde i utgangspunktet store planer for egen innsats, men måtte ganske kjapt innse at det var best å overlate jobben til fagfolk.

– Jeg løftet på ei gipsplate, og da skjønte jeg med en gang at dette klarer jeg ikke alene. Jeg hadde aldri blitt ferdig om jeg skulle gjort dette selv, ler Solveig.


Rivejobben tok hun likevel på strak arm da huset ble overtatt 1. august i år.

– Det er en fantastisk deilig følelse å slå ei slegge inn i en vegg. Det er noe med at da er du i gang.

Hun kan ikke skryte nok av de ulike yrkesgruppene som har vært inne og bidratt med hvert sitt fagfelt. Og nå som renoveringen virkelig nærmer seg slutten, har hun fått et litt overraskende dilemma.

– Jeg syns det har vært så kjekt å ha dem i hus, at jeg prøver å finne på ny prosjekter slik at de kan være her litt lenger, smiler Solveig.

Avlyste dugnader

Helt knirkefritt skal det likevel ikke gå i en renoveringsprosess, spesielt ikke når man er midt i en pandemi.

Solveig hadde blant annet lagt opp til skrue-dugnad av et fjell med IKEA-møbler.

– Det ble det jo ikke noe av. Men jeg hadde solgt leiligheten min, og hadde overlevering den 1. desember, så jeg måtte bare bli ferdig. Det gikk akkurat takket være fantastisk innsats av venner og familie. I tillatte kohorter selvsagt. En fantastisk følelse å endelig være inne, sier Solveig.

En liten uke etter innflytting, er overraskende mye allerede på stell i det nye hjemmet til Solveig Røkenes. Mens noen av oss bruker månedsvis på å tømme flytteesker, er det ikke mye som minner om flyttekaos på Trudvang.

Litt av hemmeligheten er tydeligvis en gang full av garderobeskap fra gulv til tak og en gjesteseng med lagringsplass for store mengder oppbevaringsbokser.

– Er det én ting jeg har lært så er det å legge til rette for gode lagringsmuligheter. Her er alt utnyttet maks. Får jeg ikke plass til det jeg trenger her, så er det bare én ting å gjøre – kvitte meg med ting, sier Solveig som er godt vant til å rydde og organisere i jobben som leder for utvikling i IT-selskapet Serit iDrift.

– Ingen proff instagrammer

Når våren kommer er det selve atriet som står for tur. Solveig Røkenes gleder seg allerede.

– Terrassen skal utvides mot muren, og muren males svart. Jeg beholder den hvite grusen, og det blir mye grønt. Kanskje en hengekøye også. Det er veldig lunt og varmt her, så det kommer til å bli et koselig sted å være.

Men selv med store vinduer i stua, er det begrenset hvor mye utsikt mot resten av verden man får i et atriumhus.

– Jeg flyttet fra en leilighet i fjerde etasje med utsikt over hele byen og solnedgangene. Det er klart jeg vil savne det, men her får jeg andre kvaliteter, blant annet en større uteplass. Jeg velger å se på det som min egen lille oase.

Tidlig i prosessen valgte Solveig å opprette en egen Instagram-profil for huset. Slik kunne de som ønsket å følge med på utviklingen ta del i det digitalt.

– Jeg har ikke noe mål om å bli en proff instagrammer, men på grunn av covid er det ikke så lett for folk å bare stikke innom for å kikke. Jeg tror folk syns det er gøy å ha mulighet til å følge med. Så har jeg fått litt hjelp også, jeg hadde blant annet en avstemming om muren ute skulle være hvit eller svart. Jeg hadde egentlig bestemt meg for svart allerede, og heldigvis var flertallet enig med meg, ler Solveig.


Artikkeltags

Kommentarer til denne saken