(Nettavisen Økonomi): Norges Bank har et såkalt mellommøte til torsdag. Det vil si at det er helt sikkert at det ikke kommer noen renteøkning denne uken. Sentralbanken satte i juni opp styringsrenten til 1,25 prosent og signaliserte da inntil to renteøkninger frem mot 2021, hvorav en i løpet av høsten.

I alt har Norges Bank siden i fjor høst satt opp styringsrenten tre ganger. Denne renten påvirker i stor grad de korte pengemarkedsrentene og dermed nivået på flytende boliglånsrenter.

Det profesjonelle rentemarkedet priset tidligere i sommer inn 70-80 prosent sannsynlighet for at den første renteøkningen kommer allerede i september.

Men opptrapping av handelskrigen mellom USA og Kina har rystet finansmarkedene, gitt usikkerhet i valutamarkedene og sendt de lange rentene nedover. Så hvilke rentesignaler kommer Norges Bank med i morgen?

Veldig spente

- Disse mellommøtene pleier ikke å være så interessante, men dette et godt eksempel på der vi er veldig spente på utfallet, sier sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Markets til Nettavisen Økonomi.

- Hvilke nye signaler tror du Norges Bank kommer med?

- I juni sa sentralbanksjef Øystein Olsen at det var mest sannsynlig med en økning i løpet av året. Han sa på pressekonferansen at det var mer sannsynlig med en økning i september enn desember, svarer Haugland.

- Tilbake i mars var budskapet at renten ville øke i løpet av neste halvåret. Så brukte Norges Bank mellommøtet i mai til å si at det er mest sannsynlig med en økning i juni. Det store spørsmålet nå er om Olsen vil gjøre noe tilsvarende på dette møtet. Vi tror ikke på det, men at Norges Bank heller vil trå vannet, fortsetter hun.

Sjeføkonomen spår at hovedstyret i Norges Bank vil beholde formuleringen fra junirapporten om at det er mest sannsynlig med en renteøkning i løpet av året. Dermed holder sentralbanken døren åpen for å kunne øke renten enten i september, oktober eller desember.

Ny tollsats

- Hva er det viktigste som har skjedd siden rentemøtet i juni?

- Det er at Donald Trump har varslet tollsats på kinesiske importvarer på 10 prosent fra og med 1. september, med unntak for noen varegrupper. Her skal tollsatsen innføres fra 15. desember.

- Dette omfatter en stor varegruppe, til sammen 300 milliarder dollar. En opptrapping vil være en betydelig oppskalering av en allerede betydelig handelskonflikt. Det er en utvikling av handelskrigen i negativ retning, svarer Haugland.

I tillegg har statsministerbyttet i Storbritannia ført til en større risiko for en hard utgang av EU-medlemskapet. Det kan bli en Brexit i oktober uten en avtale med EU.

- Norges Bank kan velge å si at det ikke er kommet noe ny informasjon på Brexit-fronten. Men etter vår mening har det kommet betydelig nytt på den fronten, kommenterer Haugland

Det går bra

- Hva med utviklingen her hjemme, er det skjedd noe som får betydning for renteutviklingen?

- Det har ikke skjedd noe dramatisk omslag i norsk økonomi. Vi sitter fortsatt med inntrykket av en økonomi som vokser godt. Det har riktig nok vært en liten økning i ledigheten i sommermånedene, men vi tar disse tallene med et klype salt, selv om man ved å legge vondviljen til kan si at det er et svakere arbeidsmarked.

Sammen med en svakere inflasjonsutvikling trekker det i retning av at renten ikke heves i september.

- Men kronen har i sommer svekket seg betydelig og er vesentlig svakere enn det Norges Bank la til grunn i juni. Norges Bank kan lene seg på den svake kronen hvis de vil finne argumenter for å heve renten, til tross for svakheter internasjonalt, sier DNBs sjeføkonom.

- De lange rentene har falt kraftig, betyr det noe for Norges Bank?
- Dette rentefallet skyldes den økte usikkerheten som følge av handelskonflikten. Lange norske renter følger tilsvarende internasjonale renter mer eller mindre slavisk.

Sterk pessimisme

- Men Norges Bank bør ta signalene om at det er en sterk pessimisme ute og går i markedene på grunn av opptrapping av handelskrigen og en svak vekst. Hvor hardt norsk økonomi rammes, er imidlertid vanskelig å si noe sikkert om, sier Haugland.

Det er for tiden en historisk høy rentedifferanse mellom de norske og internasjonale rentene. Isolert sett tilsier det økt interesse for å plassere penger i norske kroner og en styrket krone. Likevel har kronen svekket seg til nye bunnivåer mot euro.

- Det er veldig spesielt, men skyldes den økende usikkerheten om de internasjonale veksutsiktene, Norges Bank tok som forutsetning i juni at det ikke ville bli en opptrapping av handelskrigen, men det er en forutsetning som ikke lenger holder, kommenterer Haugland.

Innenlandske forhold

- Så hva tror du sentralbanken legger mest vekt på?

- Øystein Olsen var i juni veldig klar på at Norges Bank setter renten ut fra innenlandske forhold. Han kan fortsatt argumentere for at norsk økonomi går godt, at kronekursen har svekket seg. Det taler for at de norske rentene fortsatt skal opp, svarer sjeføkonomen.

- Men aktiviteten i norsk økonomi i år er veldig god på grunn av de høye oljeinvesteringene. Vi vet at disse impulsene avtar neste år og etter hvert blir negative. De andre delene av industrien gjør det ikke så godt, til tross for den svake kronen.

- Oljeprisen har falt, hvor viktig er denne for rentene fremover?

- Oljeprisen er viktig for Norges Bank. Faller oljeprisen sterkt, påvirker det renteprognosene, svarer Haugland. Hun tror likevel ikke at et fall i oljeprisen fra 63 dollar per fat i juni til 58 dollar i dag er nok til å påvirke rentesynet.

Venter til desember

- Så hva spår dere, når kommer renteøkningen?

- Det blir veldig spennende og viktig for oss å høre de nye signalene torsdag. Skulle Norges Bank mot formodning holde fast på september, skal det mye til for at det ikke blir en økning da.

- Men vi holder foreløpig på at renteøkningen kommer i desember, og så er det slutt for denne gang. Grunnen til at vi tror sentralbanken velger desember fremfor september, er at de kan se det som formålstjenlig å sakke ned på tempoet i lys av usikkerheten, sier Haugland.